I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Absolutiv, et aspekt som har fått stor aktualitet i nyere tid. Absolutiv har vært gjenstand for debatt og studier innen ulike felt, fra psykologi til politikk, inkludert sosiologi og økonomi. Dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet er ubestridelig, og det er derfor det er av stor betydning å forstå dens implikasjoner og mulige konsekvenser. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Absolutiv, analysere utviklingen over tid og reflektere over rollen den spiller i dag. Uten tvil er Absolutiv et tema som vekker interesse hos mange, og vi er sikre på at denne lesningen vil være svært nyttig for de som ønsker å utdype sin forståelse.
Absolutiv er en grammatisk kasus som i ergative språk brukes til å markere både subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb. Den står i kontrast til ergativ, som markerer subjektet til transitive verb.
For eksempel i baskisk tar substantivet mutil («gutt») den absolutive entallsendelsen -a både når det er subjekt i den intransitive frasen mutila etorri da («gutten kom») og når det er objektet i den transitive frasen irakasleak mutila ikusi du («læreren har sett gutten»), hvor subjektet har ergativendelsen -ak.
I denne typen språk er ergativ som oftest markert, mens den absolutive kasusen er umarkert. Derfor er ord i absolutiv kasus vanligvis brukt som lemmaet for å representere et leksem.