I dagens verden inntar Ada Polak en sentral plass i livene våre. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Ada Polak et tema som ikke lar noen være likegyldige. I mange år nå har Ada Polak vært gjenstand for debatt og diskusjon, og betydningen har bare økt over tid. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Ada Polak, analysere utviklingen over tid, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans i den moderne verden.
Ada Polak | |||
---|---|---|---|
Født | 19. sep. 1914 Ljan | ||
Død | 25. okt. 2010 (96 år) London | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker | ||
Embete | Statsstipendiat | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Ellisiv Steen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Utdannelse | Mag. art. / Dr. philos. | ||
Kjent for | Studier av norsk glasskunst | ||
Viktige verk | Gammelt norsk glass / Glass, its makers and its public |
Ada Buch Polak (født Andrea Buch 19. september 1914 i Aker, død 25. oktober 2010 i London) var en norsk kunsthistoriker og fagbokforfatter.
Andrea Buch vokste opp i et borgerhjem, og tok examen artium i 1933. Hun var oldebarn av Camilla Collett, søster av Camilla Wulfsberg og Ellisiv Steen, og derved også svigerinne av Sverre Steen.
Hun tok examen artium ved engelsklinjen ved Nissens Pikeskole i 1933. Hun ble magister i kunsthistorie i 1940 ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen Norsk glass 1739–1753 sprang ut fra hennes arbeid med en utstilling på Kunstindustrimuseet i 1939.
Hun var konservator ved Vestlandske kunstindustrimuseum fra 1942 til 1948, da hun giftet seg i London med advokat Alfred L. Polak og bosatte seg i England.
Fra 1948 virket hun som frilanser i samarbeid med norske kunsthistoriske fagmiljø, og ble et viktig kontaktledd mellom norske og britiske museer. I 1953 tok hun doktorgraden på avhandlingen Gammelt norsk glass, basert på grundige arkivstudier av norsk glasshistorie i den førindustrielle epoke.
Hun ga ut flere bøker om glass, sølv, antikviteter og bedriftshistorie. Hun redigerte også en spørrespalte om antikviteter i ukebladet Kvinner og klær i perioden 1964–1995, og bidro dessuten til bind 3 og 4 av verket Norges kunsthistorie (1981–1982).
Ada Polaks faglitterære forfatterskap var preget av både hennes evne til å popularisere sine emner og vitenskapelig nybrottsarbeid. For dette mottok hun i 1980 NAVFs pris for populærevitenskapelig forskning. I 1981 ble hun statsstipendiat, og samme år utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.