Akilleshæl

I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Akilleshæl, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Akilleshæl satt et uutslettelig preg på livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Akilleshæl til et emne av allmenn interesse, fra dets opprinnelse til dets relevans i dag. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise til hjertet av Akilleshæl, hvor du vil oppdage dens hemmeligheter, myter og realiteter, samt dens innvirkning på hverdagen vår. Ikke gå glipp av denne muligheten til å utforske Akilleshæl i dybden og utvide kunnskapen din om dette spennende emnet!

Statue av Akilles, med den dødelige pilen i hælen

Akilleshæl er et fast uttrykk for et sårbart punkt på noe som ellers er robust og usårlig. Akilleshæl refererer til den ene svakhet som til tross for alle andre kvaliteter og beskaffenheter kan føre til ens fall eller tilbakegang. Mens den mytologiske opprinnelsen refererte til en fysisk svakhet, henviser idiomatisk referanser til andre kvaliteter som gjør at man svikter når det gjelder.

Uttrykkets opprinnelse

Oljemaleri av Peter Paul Rubens (ca. 1625) av gudinnen Thetis som dypper sin sønn Akilles i elven Styx. I bakgrunnen dødens fergemann Kharon.

Uttrykket er avledet fra gresk mytologi hvor helten Akilles, den store helten i Trojakrigen og en hovedperson i Homers epos Iliaden. En senere legende fortalte at Akilles fikk sin usårbarhet ved at hans mor, nymfen Thetis, dyppet ham som barn ned i elven Styx som renner gjennom dødsriket Hades. Barnet ble dyppet helt under, men Thetis holdt ham fast i hælen og dette ene punktet ble ikke påvirket av vannet fra Styx. Det ble hans ene punkt hvor han ikke var usårbar. Akilles vokste opp til å bli en mann og en kriger som overlevde mange store slag, men mot slutten av den store krigen mot Troja ble han skutt med en forgiftet pil i hælen og som drepte ham kort tid etter.

Akilles' død er ikke omtalt i Homers Iliaden, men opptrer i senere gresk og romersk poesi og drama fra og med 100-tallet e.Kr. som forteller om de hendelser som skjer etter Iliaden og senere i Trojakrigen. I disse mytene som videreutviklet hendelsene som omgikk Trojakrigen ble det sagt at Akilles døde fra et sår i hælen, skutt med en forgiftet pil av Paris av Troja.

Betegnelsen «Akilleshæl» er et uttrykk som har fått betydningen «svakhetens område, sårbart punkt», og er dokumentert tilbake til 1840 da det ble antydet i Samuel Taylor Coleridges frase fra 1810: «Ireland, that vulnerable heel of the British Achilles!» Den tyske legen Lorenz Heister (1683-1758) benyttet den latinske uttrykket «tendo Achillis» (Akilles' sene). Eldre referanser til Akillessene, fra moderne latinske «chorda Achillis», ble gitt i 1693 av den nederlandske/flamske Philip Verheyden (1648–1710) da han dissekerte sin egen amputerte fot.

Anatomi

Den store og framtredende senen til de to største leggmusklene, gastrocnemius og soleus, er festet til hælbenet, calcaneus. På moderne latin heter den tendo achilleus, akillessenen. Denne er den tykkeste og sterkeste senen i menneskets kropp, men er også meget sårbar for skader. En avrevet akillessene (akilles ruptur) er derfor en vanlig løpeskade, og gir store smerter.

Referanser

  1. ^ Søk etter Akilleshæl i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ Ovid: Metamorfoser 12.580–619
  3. ^ Heslin, P. J. (2005): The Transvestite Achilles: Gender and Genre in Statius’ Achilleid, Cambridge: Cambridge University Press, s. 166–169.
  4. ^ Oxford English Dictionary
  5. ^ «Achilles tendon (n.)», Online Etymology Dictionary
  6. ^ «Achilles Tendon (Human Anatomy): Picture, Definition, Injuries, Pain, and More». WebMD.