I denne artikkelen vil vi utforske temaet Akvifer og dets innvirkning på dagens samfunn. Fra fremveksten til den nåværende utviklingen har Akvifer spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør Akvifer, samt dens innflytelse på kultur, økonomi og teknologi. Videre vil vi også ta for oss de etiske og sosiale implikasjonene knyttet til Akvifer, samt mulige fremtidsperspektiver. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å gi et helhetlig syn på Akvifer og dens betydning i den moderne verden.
En akvifer eller ferskvannslomme er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av brønn.
Nydannelse (tilførsel av grunnvann) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder (elv/innsjø) eller ved infiltrasjon av nedbør. Det finnes også akviferer med begrenset tilførsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i Midtvesten i USA er f.eks. en akvifer dannet i forbindelse med siste istid, og ser ut til å være i ferd med å tørke ut.
Også den norske akviferen - funnet av forskere på leting etter metanutslipp fra havbunnen - oppstod under siste istid. Den ligger på 800 m dyp i to smale renner i kontinentalskråningen utenfor Lofoten. Smeltevann fra siste istid ble tynget ned gjennom sprekker i havbunnen av isbreen over, og danner i dag en større ferskvannslomme. I 2019 ble det funnet en enorm akvifer utenfor USAs østkyst, med utstrekning fra New Jersey til Massachusetts. Med sine 2.800 billioner liter vann er dette den største undersjøiske ferskvannsakviferen som er funnet, med vann til å fylle 1,1 milliarder olympiske svømmebasseng.
Kunnskap om en akvifers form, størrelse og avgrensning er viktig når man skal lokalisere brønner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes, er essensielt for å vite hvor mye grunnvann som kan tas ut før det oppstår problemer (kvantitativt – for lite vann, eller kvalitativt – inntrengning av forurenset vann).
Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi.
En åpen akvifer mottar nydannelsen gjennom nedbør som infiltrerer og deretter perkolerer ned til grunnvannet. Denne typen akviferer kalles også selvmatende. I en åpen akvifer vil grunnvannspeilet ha et hydrostatisk trykk tilsvarende atmosfærisk trykk. En og samme akvifer kan være åpen og lukket i ulike deler.
En lukket akvifer er en akvifer som ligger under et tett og ugjennomtrengelig lag. Den mottar ikke vann fra nedbør direkte over akviferen, men via kontakt med en tilgrensende åpen akvifer eller tilgrensende overflatekilde (innsjø eller elv). Grunnvannet står da under trykk mot det tette laget, og har følgelig et trykk > atmosfæretrykket. Hvis det settes ned en brønn vil vannivået i brønnen være høyere enn i akviferen.