Alexander Bretteville Øvergaard
I denne artikkelen skal vi utforske Alexander Bretteville Øvergaard i dybden, et tema som har vakt stor interesse og debatt de siste årene. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Alexander Bretteville Øvergaard fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssfærer. Gjennom en uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike kantene som utgjør Alexander Bretteville Øvergaard, samt deres implikasjoner i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi legge vekt på utviklingen av Alexander Bretteville Øvergaard over tid, og fremheve dens innvirkning på forskjellige områder og dens innflytelse på beslutningstaking. Ved å veie de ulike synspunktene på Alexander Bretteville Øvergaard søker vi å gi et helhetlig perspektiv som beriker forståelsen av dette temaet som er så relevant i dag.
| Alexander Bretteville Øvergaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. okt. 1836 | ||
| Død | 20. des. 1923 (87 år) | ||
| Far | Hans Øvergaard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Alexander Bretteville Øvergaard (født 7. oktober 1836 i Elverum, død 20. desember 1923) var en norsk offiser og frimurer. Han var sønn av Hans Øvergaard, stortingsmann og Elverums første ordfører. Øvergaard var generalmajor og sjef for Trondhjemske Brigade. Han var videre kommandant i Trondhjem. Øvergaard ble i 1901 kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
Øvergaard ble opptatt i St Olai loge den 31. januar 1865. Den 17. mars 1873 ble han innviet i VII º i Den norske Provinciallogen i Christiania, som i 1891 ble opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Der ble han den 2. mars 1896 innviet i XI º, og hadde således den høyeste grad i Den Norske Frimurerorden, med unntak av ordenens stormester. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Øvergaard øverste leder i den nylig innviede Stewardsloge nr 1 av 2. orden i Trondhjem. Da denne ble opphøyd til Trondhjems Provincialloge den 31. januar 1915, ble han logens første Provincialmester, et embede han hadde frem til 13. desember 1916.
Referanser
- ^ Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl. 1947. s. 65.