Alf Torp
I dagens artikkel skal vi fordype oss i Alf Torp, et emne/person/begivenhet som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Det er viktig at vi forstår hva Alf Torp er og hvordan det har påvirket ulike aspekter av samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske opprinnelsen til Alf Torp, dens nåværende implikasjoner og mulig fremtidig utvikling. I tillegg vil vi understreke relevansen som Alf Torp har i dag og hvordan den har påvirket ulike områder av livene våre. Uten tvil er Alf Torp et emne/person/begivenhet som fortjener å bli utforsket i detalj, og vi er spente på å fordype oss i dette fascinerende universet.
| Alf Torp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1853 Stryn | ||
| Død | 26. sep. 1916 (62 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, filolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Bergen Katedralskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1903) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog og forfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid med indoeuropeiske språk og nordisk språkhistorie, og tolkning av antikke språk.
Liv
Alf Torp ble student i 1871, cand. philol. i 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av Georg Curtius og Ernst Windisch. I 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit.
Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Under påvirking av Bugge tok han energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av forskjellige italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk. Han deltok således ved orientalistkongressen i Roma i 1899.
Blant mange publiserte verk av Torp kan nevnes Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog fra 1903–06, utgitt sammen med Hjalmar Falk (1859-1928). Sammen med hans Nynorsk etymologisk ordbok var dette den eneste norske etymologiske ordboken utgitt inntil 2000, da Våre arveord – etymologisk ordbok ble utgitt av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman.
Utvalgte verker
- Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit, 1881
- Vokal- og Konsonantstammer, 1889
- Zu den phrygischen Inschriften aus römischer Zeit, 1894
- Zum Phrygischen, 1896
- Indogermanische Forschungen, 1897
- Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling, med Hjalmar Falk, 1900.
- Etruskische Monatsdaten, 1902
- Bemerkungen zu der etruskischen Inschrift von S. Maria di Capua, 1905
- Gamalnorsk ordavleiding, 1909
- Nynorsk etymologisk ordbok, 1919
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alf_Torp
- ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.
- ^ Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, Hjalmar Falk, Alf Torp
- ^ Etymologisk ordbok, Harald Bjorvand & Frederik Otto Lindemann: Våre arveord. Oslo 2000
Litteratur
- Gran, Gerhard (1919): «Alf Torp», i Norsk aandsliv i hundrede aar III. Kristiania: Aschehoug.
Eksterne lenker
|
Alf Torp – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- (no) Publikasjoner av Alf Torp i BIBSYS
- Digitaliserte bøker av Torp hos Nasjonalbiblioteket.
- Søkbar digitalkopi av Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog af Hjalmar Falk og Alf Torp (originalutgave fra 1903-06, faksimileutgave utgitt av Bjørn Ringstrøms antikvariat 1991)