Analfabetisme
I dagens verden er Analfabetisme et relevant emne og av økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er hverdagsliv, politikk, teknologi eller et hvilket som helst annet felt, spiller Analfabetisme en avgjørende rolle i måten vi lever på og hvordan miljøet vårt utvikler seg. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og omstendighetene endrer seg, er det viktig å holde seg informert og reflektere over Analfabetisme, både i dens nåværende kontekst og dens historiske relevans. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Analfabetisme og utforske dens ulike aspekter og implikasjoner for våre daglige liv.
Analfabetisme er betegnelsen på at en person i moden alder ikke er lesekyndig, hvilket vil si at hen ikke kan lese eller skrive på noe språk. Kan også ha problemer med å uttrykke seg verbalt. Til tross for store alfabetiseringskampanjer, i regi av UNESCO, regner man[hvem?] med at om lag 17 % av jordens voksne befolkning (860 millioner) er analfabeter eller nesten analfabeter.[trenger referanse] Det antydes[hvem?] at 70–80 % i Afrika, 40–60 % i Asia, 20–30 % i Sør-Amerika, 10 % i Nord-Amerika og 5–10 % i Europa må kunne regnes som analfabeter (2001). På grunn av dette har UNESCO erklært tiåret 2002-2012 som et tiår viet til økte leseferdigheter.
Norge
I Norge finnes det funksjonelle analfabeter. Dette er personer som, til tross for skoleundervisning, bare kan lese og skrive i begrenset grad. Forskere anslår at om lag 20 % av 15 år gamle barn leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv.
Jostein Fet har undersøkt arveoppgjør fra før 1840 i Møre og Romsdal og i Telemark, og «sjeleregistre» fra før 1730. Fet konkluderte med at 90 % av den voksne befolkningen var godt lesekyndige også før den obligatoriske konfirmasjonsundervisningen og allmueskolen ble innført i 1739. Leseopplæringen foregikk privat i hjemmene. Historikeren Charlotte Appel mener at den lutherske ortodoksien var viktig bakgrunn for dyrkingen av leseferdighet. Skriveferdighet var mindre utbredt på 1700-tallet.
Referanser
- ^ Magnus Heie (27. oktober 2020). «En av fem 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv». forskning.no. Besøkt 11. oktober 2021. «Forskerne er likevel mest bekymret for at hver femte elev presterer under det de betegner som kritisk grense: svakere leseforståelse enn det som de antar er nødvendig, for å kunne ta videre utdanning og delta i yrkeslivet.»
- ^ Krefting, Ellen (12. februar 2016). «Beleste bønder». Morgenbladet. s. 16.