I dagens verden er Anders Svor et tema som får mer og mer aktualitet og oppmerksomhet. I årevis har Anders Svor vært et studie- og interesseobjekt for ulike samfunnssektorer, fra vitenskap til politikk, inkludert kunst og kultur. Etter hvert som tiden går, blir Anders Svor et sentralt punkt for debatt og refleksjon, og genererer motstridende meninger og ulike posisjoner. Dette er grunnen til at det er avgjørende å utdype vår kunnskap og forståelse av Anders Svor, for å kunne adressere den på en helhetlig måte og ta informerte beslutninger om dens innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Anders Svor og analysere dens betydning i den nåværende konteksten, så vel som implikasjonene den har for fremtiden.
Anders Svor | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1864 Hornindal | ||
Død | 2. mai 1929 (64 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger, treskjærer | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi (1886–1888) (studieretning: billedhugger) | ||
Nasjonalitet | norsk | ||
Gravlagt | Hornindal kirke | ||
Felt | Skulptur | ||
Elev av | Julius Middelthun, Stephan Sinding, Vilhelm Bissen | ||
Periode | Naturalisme | ||
Kjente verk | Havfruefontene på Olaf Bulls plass (Skillebekkparken) i Oslo | ||
Inspirert av | Auguste Rodin | ||
Anders Svor (født 14. desember 1864, død 2. mai 1929) var en norsk billedhugger. Han var naturalist påvirket av nyromantikken, Auguste Rodin var også en viktig inspirasjon.
Han var bondesønn, født og oppvokst på garden Svor i Hornindal, med foreldrene Rasmus Kristofer Svor (1835–1914) og Ragnhild Svor f. Seljeset (1833–1902). Allerede som gutt viste han uvanlige evner i treskjæring, noe som skulle bli starten på kunstnerlivet hans. 17 år gammel reiste han til Christiania, der han begynte som treskjærer ved Brødr. Hals‘ pianofabrikk. Senere ble han elev ved Den kongelige tegneskole. 21 år gammel dro han til København, der han ble elev ved København Kunstakademi.
Anders Svor bodde en tid i Paris, men slo seg ned i Kristiania, der han hadde atelieret og boplassen sin. Han levde enslig og døde 2. mai 1929. Han er gravlagt på Hornindal kyrkjegard.
I hjembygda Hornindal ble det i 1953 åpnet et eget museum for Anders Svor, Anders Svor-museet, med omkring 450 arbeider av kunstneren.
Han deltok på flere kunstutstillinger i Christiania, videre i København, Paris og Chicago. Det store gjennombruddet fikk Svor med skulpturen «David». På en internasjonal kunstutstilling i Berlin i 1891 fikk han gullmedalje for dette kunstverket, en utmerkelse som hang svært høyt. Statuen ble ødelagt på hjemreise fra en utstilling i Chicago. Sammen med Sofus Madsen deltok han i sommer-OL i 1924 i Paris med skulpturen Diskoskaster.
I 1891 vant han i konkurransen om Tordenskjold-monumentet i Kristiania. Men han fikk ikke utføringen av den, noe som ble et hardt slag for den unge kunstneren. Etter hans død ble Svors Tordenskiold avduket av kong Olav i Horten, en kopi ble avduket av kronprins Harald på Haakonsvern.
Om «Bylgja/Bølgen» utstilt på Olaf Bulls plass på Skillebekk og «Etter badet» utenfor Bislet bad skriver Edvard Hoem at han blir slått av hvor vart uttrykket i statuen er, det har «både spenst og ynde». Ifølge Hoem kom Svor i skyggen av den dominerende Gustav Vigeland.
Morten Johan Svendsen skriver at Svors figurative bildespråk virker «både utdatert og framandt i dag», mens både Svendsen og Inge Fænn mener at Svor i sin tid var blant Norges fremste skulptører i skyggen av Gustav Vigeland.