I våre dager har Antiglobaliseringsbevegelsen blitt et tema med stor interesse og debatt på ulike områder. Både i samfunnet og på det akademiske feltet har Antiglobaliseringsbevegelsen generert en rekke blandede følelser og meninger som har utløst endeløse diskusjoner og refleksjoner. Derfor er det relevant å dedikere tid og rom til å utforske og analysere i dybden påvirkningen og implikasjonene som Antiglobaliseringsbevegelsen har på livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Antiglobaliseringsbevegelsen, undersøke dens opprinnelse, evolusjon, konsekvenser og mulige løsninger. På samme måte vil vi ta for oss de ulike perspektivene og posisjonene rundt Antiglobaliseringsbevegelsen, for å utvide vår forståelse av dette komplekse og betydningsfulle temaet.
Anti-globaliseringsbevegelsen defineres ofte som en løs sammenslutning av mennesker og organisasjoner som mener at en annen økonomisk verdensordning er nødvendig og mulig, og finner en felles fiende i nyliberalismen. De hevder at markedsliberale styringssystemer gir Multinasjonale selskaper økt kontroll over verdens ressurser og økonomi, med stadig mindre demokratisk kontroll.
Noen av frontfigurene har vært og er økonomer og tidligere ansatte fra WTO, IMF og verdensbanken, som David Korten, Herman Daly og andre. Andre tydelige forkjempere er personer som Ralph Nader, flere ganger presidentkandidat i USA og leder for det som har gått under betegnelsen "den grønne bevegelsen" i USA og the green party, fredsaktivisten professor Johan Galtung, professor i historie Michael Parenti, og kanskje fremst kjent i USA, Harvard professor i lingvistikk Noam Chomsky. Andre frontfigurer inkluderer:
Demonstrasjonene under WTO-møtet i Seattle i 1999 anses som en av de viktigste hendelsene og startskuddet for en ny giv i antiglobaliserings-bevegelsene.
Attac er en av de organisasjonene som ofte assosieres med antiglobaliserings-bevegelsene, og ble startet i Frankrike i 1998. Attac fremmer en såkalt Tobin skatt på all transaksjon av valuta med spekulative motiv, som vil ligge på 0,001%. Organisasjonens medlemmer har vært blant deltakerne ved de fleste demonstrasjoner og fellesoppslutninger sammen med fagbevegelse, arbeiderbevegelse i antiglobaliserings treff.
Fra 24. til 26. juni i 2002 holdt Verdensbanken sin årlige konferanse om utviklingsøkonomi i Oslo, ABCDE-konferansen (Annual Bank Conference on Development Economy). Møtet var ikke et toppmøte, men en samling for forskere, politikere og andre med tilknytning til Verdensbankens utviklingsøkonomiske politikk. Ifølge banken selv dreide det seg om «verdens mest kjente serie av konferanser for presentasjon av og diskusjon om ny kunnskap om utvikling». Demonstrasjonen mot verdensbanken og de verdensøkonomiske forholdene og trendene som ble holdt i Oslo, organisert av paraplyorganisasjonen Oslo2002 trakk mer enn 10 000 mennesker og var med det den største demonstrasjonen i Norge i nyere tid.
Norges Sosiale forum er den største norske alliansen innen antiglobaliseringsbevegelsen med sine over 60 medlemsorgansiasjoner. Norges Sosiale Forum arrangerer Globaliseringskonferansen annethvert år i Oslo, hvor mellom 1500 og 2000 folk samles i kampen for en rettferdig verden og mot en nyliberal verdensøkonomi.
I Norge er Attac en av organisasjonene i anti-globaliseringsbevegelsen og aktiv i kampen mot nyliberalismen. Det finnes også adskillige personer, institusjoner og organisasjoner som har talt til motstand mot globalisering og nyliberalisme. Blant de mest vidgjetne motstanderne finnes:
Disse har gjennom bøker som Tredje venstre, Makten bak makten og Økonomisk apartheid pekt ut noen av ulempene ved deregulering, privatisering og nyliberalisme.
Noen norske organisasjoner i antiglobaliseringsbevegelsen:
Internasjonalt er britiske Socialist Workers Party dominerende i antiglobaliseringsbevegelsen