Arbeideren
I dagens verden har Arbeideren fått transcendental relevans på alle områder. Fra det personlige til det faglige nivået har Arbeideren vært gjenstand for interesse og debatt i dagens samfunn. Dens innvirkning har overskredet grenser og har generert alle slags refleksjoner og analyser av eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi videre utforske betydningen og betydningen av Arbeideren, samt dens innflytelse på hverdagen vår. Siden det dukket opp har Arbeideren vært gjenstand for en rekke studier og diskusjoner for å forstå dens sanne natur og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne teksten vil vi utforske ulike perspektiver og synspunkter på Arbeideren, med mål om å belyse et tema som angår oss alle.
_(4815322062).jpg)
Arbeideren var Norges Kommunistiske Partis sentralorgan fra 1929 til krigen kom og den ble stanset av tyskerne i august 1940.
Arbeideren ble startet etter at NKPs hovedorgan i Oslo, Norges Kommunistblad, gikk konkurs sist i oktober 1929. NKP kunne ikke være uten et sentralt partiorgan og et talerør i hovedstaden, og måtte starte ny avis. De hentet navnet fra partiets avis på Hamar, Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad, som hadde gått inn 4. oktober. Navnet ble Arbeideren, og første utgave forelå 2. november 1929. Avisen kom først ut som ukeavis, og fra 1931 som dagsavis.
Avisen var den første som ble stanset av den tyske okkupasjonsmakten i 1940, nærmere bestemt 14. august. Arbeideren var den eneste av hovedstadsavisene som nektet å trykke et opprop fra Vidkun Quisling den 10. april. For å ikke gi det nye regimet et påskudd til å stanse avisen, ble det unnlatt å gi ut avisen denne dagen.
Allerede 25. april ble en betydelig del av opplaget beslaglagt etter et skarpt angrep på Nasjonal Samling og fascismen på første side. På samme måte var avisen kritisk til kong Haakon 7 og regjeringen Nygaardsvold som avisen på lederplass gav følgende kommentar: «har latt Norge i stikken». Også alliansen med Storbritannia fikk gjennomgå i tråd med NKPs holdning som følge av ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Blant annet avisens språkbruk i 1940 gjorde at det ble vurdert landssviksak under rettsoppgjøret etter krigen, men saken ble henlagt ettersom redaktør Henry Wilhelm Kristiansen døde i tysk konsentrasjonsleir.
Avisen ble i 1945 erstattet av Friheten som partiets hovedorgan.
Redaktører
- Arvid G. Hansen (1929-1931)
- Johan Strand Johansen (1931-1932)
- Reinert Torgeirson (1932)
- Erling Bentzen (1932-1934)
- Henry Wilhelm Kristiansen (1934-1940)
Se også
Referanser
- ^ Rønning, Ole Martin (2010). «Arbeideren». I Flo, Idar. Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie 1660–2010. fire. Oslo: Universitetsforlaget. s. 39. ISBN 978-82-15-01604-7.
- ^ Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi, s. 108.