Arne Hvam
I dagens verden er Arne Hvam en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten for dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på den globale økonomien eller dens betydning i historien, har Arne Hvam fanget oppmerksomheten til både eksperter, forskere og innbyggere. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Arne Hvam vært gjenstand for debatt og refleksjon i ulike kontekster og kunnskapsfelt. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Arne Hvam og dens betydning i den moderne verden.
| Arne Hvam | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juni 1911 Oslo | ||
| Død | 22. okt. 1942 (31 år) Halden | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arne Øystein Hvam (født 1911, skutt 22. oktober 1942) var en norsk politimann og NS-medlem. Han ble drept av norske motstandsfolk i 1942, i en hendelse som NS-regimet kom til bruke som begrunnelse for massearrestasjoner av de norske jødene.
Hvam arbeidet som grensepolitimann i Halden-området under andre verdenskrig. Den 22. oktober 1942 kontrollerte han en gruppe personer på Østfoldbanen. Denne gruppen besto av grenselosene Karsten Løvestad og Harry Pedersen samt ti flyktninger. Ni av disse var jøder. Mens Hvam kontrollerte Løvestads falske pass forstod Løvestad at han var i ferd med å bli oppdaget, og han valgte derfor å skyte Hvam. Flyktninggruppen prøvde deretter å komme seg unna, men ble senere arrestert av norsk politi. Løvestad ble få dager senere funnet og arrestert. Han ble fremstilt for en tysk domstol i Norge, dømt til døden og henrettet 3. september 1943 på Trandum utenfor Oslo.
Drapet på Hvam ble slått stort opp i Hirdens avis som et «jødisk mordanslag». Både Vidkun Quisling og Josef Terboven var til stede da Hvam ble begravet. Få dager etterpå ga Gestapo ordren om at jøder i Norge skulle arresteres. Hvam-mordet ble brukt som påskudd da ordren om massearrestasjoner ble gitt til norske statspolitifolk, selv om aksjonen var blitt forberedt i god tid før hendelsene på Østfoldbanen.
Referanser
- ^ Fylkestidende for sogn og fjordane, urn.nb.no, besøkt 6. mai 2021
- ^ Moland, Arnfinn (1999). Over grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oslo: Orion. s. 233-234. ISBN 8245803375.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945, s. 777-780 - Kagge Forlag 2012. ISBN 978-82-489-1174-6
- ^ Dahl, Hans Fredrik (1992). En fører for fall. Oslo: Aschehoug. s. 372-373. ISBN 8257409782.