I dagens verden har Arthur Arntzen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens betydning på arbeidsplassen eller dens relevans i historien, har Arthur Arntzen fanget oppmerksomheten til mange og har skapt intens debatt i ulike kretser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Arthur Arntzen, og analysere dens innflytelse i fortid, nåtid og fremtid. Fra opprinnelsen til dens mulige langsiktige implikasjoner, vil vi fordype oss i Arthur Arntzen-verdenen for bedre å forstå omfanget og betydningen.
Arthur Arntzen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mai 1937 (86 år) Tromsø | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent, journalist, musiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Jack Berntsens kulturpris (2005)
Leonardstatuetten (1999) Troms fylkeskommunes kulturpris (1987) Tromsø kommunes kulturpris (1989) Solprisen (1992) Spellemannprisen i underholdning (1991) (for: Latterkula) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Årets tromsøværing (1989) | ||
IMDb | IMDb | ||
Arthur Andreas Arntzen (født 10. mai 1937 i Tromsø) er en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, entertainer, journalist og musiker.
Arthur Arntzen er kjent for revy- og TV-figuren «Oluf» og sin nordnorske humor som også går igjen i flere av bøkene hans. Arntzen er bosatt i Tromsdalen i Tromsø.
Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner. I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra arbeide i to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.
I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 700 000.
I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.
Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947-2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.