I dagens verden er Axel Swartling et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med sin innvirkning på samfunn, kultur og økonomi har Axel Swartling blitt et tema for lidenskapelig diskusjon og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Axel Swartling satt et uutslettelig preg på historien og fortsetter å være relevant i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Axel Swartling, fra dens betydning til dens implikasjoner, for bedre å forstå dens innflytelse på livene våre.
Axel Swartling | |||
---|---|---|---|
Født | 18. mars 1840 Norrköpings S:t Olofs församling | ||
Død | 15. sep. 1918 (78 år) Matteus församling | ||
Beskjeftigelse | Politiker, klädesfabrikör, disponent | ||
Embete | |||
Barn | Karin Swartling John Swartling Ivar Swartling | ||
Parti | Nya Lantmannapartiet (1888–1894) Lantmannapartiet (1895–1903) politisk vilde (1904–1912) | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Serafimerordenen (1909) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1905) Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1896) Karl XIIIs orden (1910) Ridder av Dannebrogordenen | ||
Frans Johan Axel Swartling (født 18. mars 1840 i Norrköping, død 15. september 1918) var en svensk forretningsmann og politiker. Han var talman i andra kammaren (tilsvarende Odelstingspresident) 1903–1912.
Swartling begynte sin karriere som femtenåring hos en silkehandler før han i 1860 ble fabrikkasserer. Han fortsatte utviklingen til han som 35-åring var disponent for klesfabrikken Drags AB i Norrköping. Han beholdt stillingen til han døde 43 år senere, og unner hans ledelse ekspanderte firmaet kraftig.
37 år gammel begynte hans politiske løpebane. I 1898 ble han valgt inn i Riksdagens andrekammer, og han hadde ledelsen av dette frem til 1913. Swartling hadde ledet den urtima riksdagen i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, og han var blant de som ble spurt om å bli statsminister etter at Erik Gustaf Boström gikk av. Swartling takket nei.
Politisk var Swartling konservativ, men moderat i skolespørsmål. Han ble også mer liberal på stemmerettsreformer. Økonomisk var han proteksjonist.