I denne artikkelen skal vi utforske Barne- og familiedepartementet og dens innvirkning i forskjellige sammenhenger. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Barne- og familiedepartementet vært et tema for interesse og debatt på ulike områder. Vi vil analysere dens betydning i dagens samfunn, dens relevans i det akademiske feltet og dens innflytelse på teknologisk utvikling. I tillegg vil vi undersøke hvordan Barne- og familiedepartementet har formet folks meninger og holdninger over tid og hvordan det fortsetter å være et referansepunkt i dagens verden. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å belyse Barne- og familiedepartementet og gi en mer fullstendig oversikt over dens innvirkning på hverdagen.
Barne- og familiedepartementet | |||
---|---|---|---|
BFD | |||
Offisielt navn | Barne- og familiedepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet | ||
Type | Departement | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 21. desember 1956 | ||
Org.nummer | 972417793 | ||
Statsråd | Kjersti Toppe (Sp) | ||
Hovedkontor | R5 | ||
Underlagt | Norges regjering | ||
Ansatte | 201 (2013) | ||
Jurisdiksjon | Norge | ||
Nettsted | www.regjeringen.no (nb) | ||
Erstatter | Barne- og familiedepartementet | ||
Barne- og familiedepartementet (BFD) er et norsk departement som arbeider med spørsmål som gjelder barn og unges oppvekst og levekår, familier, kirkesaker, religion og livssyn, og forbrukerpolitikk.
Barne- og familiedepartementet ble opprettet i 1956 som Familie- og forbrukerdepartementet, og har hatt en rekke navn gjennom sin historie. Dagens navn ble tatt i bruk i 1991 og igjen i 2019 da Kjell Ingolf Ropstad ble barne- og familieminister, mens likestillingssaker ble flyttet til Kulturdepartementet. Samtidig ble ansvaret for kirkesaker og andre religions- og livssynsspørsmål flyttet fra Kulturdepartementet til Barne- og familiedepartementet.
Barne- og familiedepartementet ble etablert 21. desember 1956 under navnet Familie- og forbrukerdepartementet. I 1972 ble departementet slått sammen med Lønns- og prisdepartementet til Forbruker- og administrasjonsdepartementet, og overtok saksfelt fra enkelte andre departementer.
1. januar 1990 ble Familie- og forbrukerdepartementet gjenopprettet som eget departement og fikk overført saksområder fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet (SFT) og Kulturdepartementet.
Departementet har hatt følgende navn:
I 2019 fikk departementet overført ansvaret for kirkesaker og andre religions- og livssynspørsmål, mens likestillingssaker ble flyttet til Kulturdepartementet. Gjennom å ha fått ansvaret for kirkesaker er departementet fra 2019 en av to etterfølgere (ved siden av Kunnskapsdepartementet) etter Kirke- og undervisningsdepartementet, opprettet i 1814 som Norges eldste departement og også kalt 1. departement.[trenger referanse]
Departementet har fire avdelinger: