Bernstorffs palé

I dagens verden er Bernstorffs palé et tema som har fått stor aktualitet og har vakt stor interesse i samfunnet. Siden fremveksten har Bernstorffs palé fanget oppmerksomheten til eksperter, fagfolk og allmennheten, og generert en bred debatt rundt implikasjonene og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Bernstorffs palé, fra dens opprinnelse til dens nåværende innvirkning, og analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i dag. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å avdekke mysteriene rundt Bernstorffs palé og forstå dens sanne rekkevidde i det moderne samfunn.

Bernstorffs palé
Generelt
StedBredgate 42 i København
Byggeår1752-1756
Arkitektur
PeriodeRokokko
ArkitektJ.G. Rosenberg
DiverseHjemsted for Højesteret og prins Carl og prinsesse Maud. Til høyre er Frederiksgade. Foto fra Københavns Museum
Beliggenhet
Kart
Bernstorffs palé
55°41′03″N 12°35′26″Ø

Bernstorffs palé med Dehns palé nederst i bildet

Bernstorffs palé (ble kalt Kong Georgs palé fra 1884 til 1913), ble oppført for tyske grev J.H.E. Bernstorff av arkitekten J.G. Rosenberg og Nicolai Eigtved. Senere ble enkelte rom bygget om av G.F. Hetsch. Bygget ligger i Bredgade 40–42 i Frederiksstaden i København, og grunnstenen ble nedlagt 27. oktober 1752. Paléet danner pendant til Dehns palé.

Arveprinsesse Caroline og arveprins Ferdinand kjøpte bygningen etter at de giftet seg i 1829. Etter prinsessens død i 1881, ble bygningen solgt for ca. 357 000 danske kroner til kong Georg av Hellas. Etter at Christiansborg slott brant i 1794, flyttet midlertidig Højesteret inn i førsteetasjen, mens andre etasje ble bolig for prins Carl (senere kong Haakon den 7. av Norge) og prinsesse Maud, etter at de giftet seg i 1896.

Bygningen ble fredet i 1951.

Referanser

  1. ^ Bernstorffs Palæ fra Kulturstyrelsen / Fredede & Bevaringsværdige Bygninger

Kilder