Bernt Anker Sverdrup

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Bernt Anker Sverdrup, som har blitt stadig mer aktuelt i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og kontekster har Bernt Anker Sverdrup blitt et interessepunkt for ledere, forskere, akademikere og allmennheten. Opp gjennom historien har Bernt Anker Sverdrup vært gjenstand for diskusjon og debatt, noe som har ført til samtaler og spørsmål som har ført til betydelige fremskritt på ulike områder. I denne forstand er det viktig å gå dypere inn i analysen av Bernt Anker Sverdrup, med tanke på dens nåværende innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner som den lar oss få et glimt av. Denne artikkelen vil derfor søke å tilby en helhetlig og oppdatert visjon av Bernt Anker Sverdrup, med formålet å fremme større forståelse og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dagens samfunn.

Bernt Anker Sverdrup
Maleri av Frederik Petersen fra 1794.
Født17. feb. 1734Rediger på Wikidata
Vang
Død31. jan. 1809Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bernt Anker Sverdrup (født 17. februar 1734Vang i Hedemarken, død 31. januar 1809) var en norsk slottsprest og godseier, sønn av Lars Sverdrup, senere eier av Hakedalens Jærnværk, og Antonette Anker.

Gjennom sitt ekteskap i 1774 med Eleonora Leuch, datter av grosserer Niels Leuch (død 1760) og Cathrine Hellesdatter (Heltzen) (død 1760) og enke etter grosserer Friderich Clauson (død 1773), ble han en formuende mann og knyttet til hovedstadens ledende kretser i Norge. Han eide bl.a. Frogner Hovedgård, som han fikk igjennom sitt ekteskap.

Han var fetter av Bernt Anker, Peder Anker og Jess Anker.

Referanser

  1. ^ runeberg.org, besøkt 15. oktober 2017
  2. ^ runeberg.org, besøkt 15. oktober 2017

Kilder