I dag er Birger Stuevold Lassen et tema som har fått enestående aktualitet i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på menneskers daglige liv til dens innflytelse på økonomiske, kulturelle og politiske sfærer, har Birger Stuevold Lassen blitt et samlingspunkt for diskusjon og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Birger Stuevold Lassen fått en betydning som overskrider grenser og påvirker mennesker i alle aldre og sosiale forhold. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Birger Stuevold Lassen og analysere dens innvirkning på verden i dag.
Birger Stuevold Lassen | |||
---|---|---|---|
Født | 19. aug. 1927 | ||
Død | 15. des. 2011 (84 år) | ||
Beskjeftigelse | Dommer, professor | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi |
Birger Stuevold Lassen (født 19. august 1927 i Molde, død 15. desember 2011 i Oslo) var en norsk jurist og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har også sittet som konstituert dommer i Høyesterett.
Lassen vokste opp i Molde, der hans far, Odd Lassen, var advokat. Han tok examen artium i 1946, deretter befalsskolen før han begynte å studere jus. Han ble cand.jur. i 1954. Deretter var han dommerfullmektig i Stavanger før han ble universitetsstipendiat i 1957, universitetslektor i 1961 og dosent i 1971. Han ble professor i 1990.
Han var i en periode styreleder for Gyldendal Norsk Forlag.
Lassen var særlig kjent for sitt arbeid med immaterialrett og herunder særlig kjennetegnsrett/varemerkerett, opphavsrett og designrett. Lassen skrev en rekke bøker (blant annet sammen med Are Stenvik og Ole-Andreas Rognstad) som stadig brukes som standardlitteratur både på universitetet og i næringslivet.[trenger referanse]