Bjarkøya

I dagens verden er Bjarkøya en problemstilling som har blitt stadig mer aktuell i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på helse, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i den globale økonomien, har Bjarkøya blitt et fokus for oppmerksomhet for eksperter, akademikere og allmennheten. Opp gjennom historien har Bjarkøya vært gjenstand for debatt og diskusjon, og generert uendelige meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Bjarkøya, analysere dens utvikling over tid og dens rolle i dag. Fra dens innvirkning på teknologi til dens relevans i den politiske sfæren, fortsetter Bjarkøya å være et emne av universell interesse som fortsetter å generere interesse og analyse.

Bjarkøya (markert med rødt) ligger rett nord for Grytøya i Harstad kommune i Troms. Fram til 2013 var Bjarkøya kommunesenter for Bjarkøy kommune som også innbefattet deler av Grytøya og Sandsøya.

Bjarkøya ligger i Harstad kommune i Troms. Øya ligger nord for Grytøya og har et areal på 14,6 km². Høyeste punkt på øya er Falkeberget på 248 moh. I 2001 hadde Bjarkøya ca. 350 innbyggere.

Bjarkøyætta var en høvdingætt i Hålogaland i middelalderen som hadde hovedsete på Bjarkøy (rød sirkel).

Nergård, som var kommunesenter i tidligere Bjarkøy kommune, ligger på Bjarkøya. Øya har fergeforbindelse fra Austnes til Fenes på Grytøya og AltevikSandsøya. Bjarkøy kommune ønsket å knytte Sandsøya og Bjarkøya til Grytøya med undersjøiske veitunneler. Bjarkøyforbindelsen ble imidlertid ikke prioritert under Troms fylkestings behandling av Nasjonal transportplan i april 2005.

Det er også forbindelse med hurtigbåt fra Nergård til Sandsøya, Harstad og Senja.

Under andre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri på Bjarkøya, Marine Artillerie Bjarköy 3/511, ble oppsatt med fire 15,5 cm kanoner med skuddvidde 18 km, i juni 1941.

Bauta til minne om Tore Hund, med Bjarkøy kirke bak. Tore Hund var en av de betydeligste høvdingene i Hålogaland, hadde gård på Bjarkøya og var ifølge Sagaen om Olav den hellige en av lederne i opprøret mot kong Olav Haraldsson Digre i 1030.

Se også

Referanser

  1. ^ Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. s. 174. ISBN 8299087813. 
  2. ^ 100-års jubileumsskrift Bjarkøy kirke. S.l: s.n. 1986. 

Eksterne lenker