Blooms taksonomi

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Blooms taksonomi, utforske dens opprinnelse, dens relevans i dag og dens mulige konsekvenser i fremtiden. Siden oppstarten har Blooms taksonomi vakt interesse og nysgjerrighet hos mennesker i alle aldre og yrker, og blitt et tilbakevendende tema i samtaler, debatter og akademiske studier. Gjennom dette forfatterskapet vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Blooms taksonomi, analysere implikasjonene i ulike kontekster og gi et kritisk blikk på dets innflytelse på det moderne samfunnet. Gjennom en omfattende tilnærming vil vi søke å gi leserne våre en mer fullstendig forståelse av Blooms taksonomi og dens implikasjoner i dagens verden.

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Blooms taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike læremål som pedagoger setter for sine elever. Taksonomien ble formulert første gang i 1956 i publikasjonen «The Taxonomy of Educational Objectives, The Classification of Educational Goals, Handbook I: Cognitive Domain» av den amerikanske psykologen Benjamin Bloom o.fl.

I Blooms taksonomi bruker man seks hierarkisk ordnede klasser:

1. Kunnskap – Å kunne gjengi innlært stoff.
2. Forståelse – Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord.
3. Anvendelse – Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner.
4. Analyse – Å kunne se sammenhenger.
5. Syntese – Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner.
6. Vurdering – Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier.

Eksterne lenker

• (en) Bloom's taxonomy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons