I denne artikkelen vil vi utforske alt om Blue Murder og dens innvirkning på verden i dag. Blue Murder er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i ulike aldre, kjønn og kulturer. Gjennom historien har Blue Murder vært gjenstand for kontrovers, debatt og feiring. Siden ankomsten har Blue Murder spilt en avgjørende rolle i måten vi forholder oss, jobber og lever på. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike aspektene ved Blue Murder, fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Blue Murder og oppdag alt dette fenomenet har å tilby!
| Blue Murder | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | Storbritannia (1988) | ||
| Sjanger | Hardrock | ||
| Aktive år | 1988–1994 | ||
| Plateselskap | Geffen Records | ||
| IMDb | IMDb | ||
Blue Murder var en heavy metal-gruppe som platedebuterte med Blue Murder i 1989. Bandet var gitaristen John Sykes’ initiativ etter at han forlot Whitesnake. Han fikk med seg trommeslageren Carmine Appice og bassisten Tony Franklin. Etter oppfølgeren Nothin’ But Trouble i 1993 kom Screaming Blue Murder: Dedicated to Phil Lynott i 1994. Appice og Franklin var kun med på debutalbumet.
Før platedebuten, var trommeslageren Cozy Powell og vokalistene Ray Gillen og Tony Martin innom prosjektet. Sykes overtok selv for vokalistene og fikk med Appice og Franklin før de ga ut Blue Murder. De to sistnevnte ble erstattet av henholdsvis Tommy O’Steen og Marco Mendoza. På Nothin’ But Trouble og Screaming Blue Murder er keyboardisten Nik Green kreditert som bandmedlem. I tillegg var Kelly Keeling, vokalist og gitarist med bakgrunn fra bandet Baton Rouge, medlem mellom plateutgivelsene. Green døde i 2016.
Konsertplaten Screaming Blue Murder: Dedicated to Phil Lynott inneholder covere av Thin Lizzy-låtene «Cold Sweat» og «Dancing in the Moonlight (It's Caught Me in Its Spotlight)», samt låten «Please Don't Leave Me» som Sykes skrev sammen med Phil Lynott og ga ut på singel som soloartist i 1982 med Lynott på bass og vokal.