Bogstadvannet
I Bogstadvannet-verdenen er det et bredt spekter av perspektiver, meninger og kunnskap som gir næring til den konstante debatten og utvekslingen av ideer. I flere tiår har Bogstadvannet vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av akademikere, eksperter, entusiaster og nysgjerrige. Dens innvirkning på samfunn, kultur, vitenskap og teknologi har vært ubestridelig, og dens relevans fortsetter å utvikle seg. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Bogstadvannet, og gi en detaljert analyse og et omfattende syn som lar oss bedre forstå dens betydning og innflytelse i vår samtidsverden.
| Bogstadvannet | |||
|---|---|---|---|
 Bogstadvannet sett fra Voksenlia | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Akershus, Oslo | ||
| Kommune | Bærum, Oslo | ||
| Areal | 1,09 km² | ||
| Høyde | 145 moh. | ||
| Dybde | 10,5 m (maks) | ||
| Nedbørfelt | 169,39 km² | ||
| Vassdrag | Lysakervassdraget | ||
| Tilløp | Sørkedalselva | ||
| Utløp | Lysakerelva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 590332 6649460 | ||
 Bogstadvannet 59°58′21″N 10°37′06″Ø | |||
Bogstadvannet er en innsjø på grensen mellom kommunene Bærum og Oslo. Vannet ligger 145 moh. og har et areal på ca. 1 km². Utløpet fra Bogstadvannet er Lysakerelva, det største innløpet er Sørkedalselva.
Historikk
På 1700-tallet ble vannet kalt Fådvannet – etter Lysakerelvas eldste navn, Fad eller Fod – og var lavere og mindre enn i dag. I 1869 fikk Wedel Jarlsberg på Bogstad bygget en kistedam som hevet vannet om lag to meter, og kalte det nye vannet for Bogstadvannet. Carl Otto Løvenskiold bygget ny demning i 1913.
Bogstadvannet er et populært badested for folk i Oslo-området, med strender både på Oslosiden (Sørkedalsveien) og på Bærumsiden (Kråka). Det er også ypperlige skiterreng på Fossum på vestsiden. Bogstadvannet har abbor, sik og ørret, samt flere andre arter, og er et populært fiskested både sommer og vinterstid. Langs sørbredden ligger Oslo Golfklubb med landets fremste golfbane, fra 1924.
I 1934 hadde flyselskapet Widerøe vinterbase her, da flyselskapet var nyoppstartet.
Bogstadvannet og denne delen av Lysakerelva er åsted for noen av Norges første industriforsøk. Her lå en stangjernshammer i senmiddelalderen, og Bogstad gård var opprinnelig klostergods under nonneklosteret på Vålerenga.
Leuch-familien kjøpte godset med tilliggende skogseiendommer på 1650-tallet. Den senere eieren Bernt Anker førte tømmer fra Nordmarka over Bogstadvannet, i et transportsystem som omfattet Kjerraten i Åsa og akvadukter for tømmerrenning nedover Sørkedalen og over vannet. Pålene og fundamentene er fortsatt synlige ute i Bogstadvannet nær Bærumsiden. På Fossum ligger i dag et sagbruk eid av Løvenskiold.
Bildegalleri
-
Flyfoto av Bogstadvannet (2015) -
Bogstadvannet med Bogstad gård midt i bildet. -
Bogstadvannet sett gjennom parken til Bogstad gård; bildet er tatt fra verandaen i 2. etasje på gårdens hovedbygning.
Litteratur
- Sverre Grimstad: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Bogstadvannet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 92. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Tor Dagre, red. (1980). «Bogstadvannet». Natur og miljø i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget. s. 70. ISBN 82-00-05320-2.
Referanser
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
- ^ Ida Fossum Tønnessen: Vandring langs Oslo elver, St. Hallvard 2/2009