I dagens verden har Boknafjorden blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets implikasjoner i hverdagen, har Boknafjorden posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens dialog. Med konstant vekst i offentlig oppmerksomhet har Boknafjorden utløst endeløse spørsmål og debatter, og skapt enestående interesse for å lære mer om de forskjellige aspektene. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Boknafjorden og dens innflytelse på ulike områder, og gi en omfattende oversikt som vil tillate lesere å bedre forstå dette fenomenet.
Boknafjorden er en fjord i Rogaland. Fjorden er vid og åpen mot havet, og har innløp mellom Karmøy i nord og Tungeneset helt nord på Jæren i sør. Målt fra Imsen/Jarstein til Tengesdal er fjorden 94 kilometer lang. I fjordmunningen ligger en rekke øyer, der Rennesøy er den største. Midt inni er fjorden om lag 20 kilometer vid og forgrener seg i en rekke mindre side- og delfjorder (se under), foruten en rekke større øyer, der mange har ferje- og skyssbåtsamband. Store deler av fjellmassen er gammel havbunn (skifer og lignende mineralrike bergarter). Jordsmonnet på øyene er derfor fruktbart.[trenger referanse]
Fjorden deler fylket i Nord-Rogaland og Sør-Rogaland, noe som har påvirket utviklingsmulighetene i fylket sterkt. Av den grunn er det planlagt en tunnel under fjorden, Boknafjordtunnelen. Tunnelen blir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel, den blir også en del av foreslått ferjefrie E39 mellom Kristiansand og Trondheim.
Kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Tysvær, Bokn og Karmøy ligger i eller ved Boknafjorden.
Fjorden 580 m dyp mellom Mortavika og Arsvågen. Nedstrandsfjorden er mer enn 700 meter mellom Stjernarøyane og Nedstrand Fjorden har et areal på 1579 km2 og er flateinnhold den fjerde største i Norge.
Boknafjorden er ingen typisk fjord fordi den for en stor del ikke er skapt ved isbreenes graving, men ved at jordskorping har sunket inn.
fra kysten mot innlandet