I dag er Bombingen av Frampol et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I lang tid har Bombingen av Frampol vært gjenstand for studier og analyser, men med tiden har det fått enda større aktualitet. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til eksperter og fagfolk fra ulike områder, som har dedikert seg til å undersøke og fordype seg i de ulike aspektene. Enten på grunn av sin innvirkning på dagliglivet, politikk, kultur eller teknologi, har Bombingen av Frampol blitt et uunngåelig referansepunkt i dag. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige fasettene til Bombingen av Frampol og dens innflytelse på samfunnet vårt.
Bombingen av Frampol | |||||
---|---|---|---|---|---|
Konflikt: invasjonen av Polen | |||||
| |||||
Stridende parter | |||||
Tyskland | Polen | ||||
Enheter involvert | |||||
Fliegerführer z.b.V. |
Bombingen av Frampol fant sted under den tyske invasjonen av Polen i 1939. Den 13. september ble byen Frampol i regionen Lille-Polen med et folketall på 4 000 bombet av tyske bombefly fra Luftwaffes 8. luftkorps under general Wolfram Freiherr von Richthofen. Byen hadde intet av militær verdi, og bombingen ble sett på som øvelser til fremtidige oppdrag.
Ifølge den polske journalist Pawel Puzio og historikeren Ryszard Jasinski var ingen polske militære styrker stasjonert i Frampol, og byen hadde ingen militære installasjoner. Luftwaffe valgte sannsynligvis Frampol for eksperimentell bombing siden byen hadde en stor markedsplass, og gatenettet fulgte et klart rutemønster, slik at det hele utgjorde en tydelig blink, og det var dessuten intet luftvern ved Frampol. I boken Augen am Himmel (1968) skrev den tyske forfatter Wolfgang Schreyer følgende: «Frampol ble valgt som et prøveobjekt, fordi bombefly som øvelesbombet og fløy i lav høyde, ikke ble utsatt for luftvernskyts. Det sentralt plasserte rådhuset var også et ideelt orienteringspunkt for mannskapene. Vi så etter mulighet for navigasjon etter tydelige landemerker, og også størrelsen på landsbyen, som garanterte at bombene uansett falt på Frampol. På den ene siden ville det gjøre forsøket enklere, på den annen side ville det bekrefte hvor effektive bombene var.»
Den britiske historikeren Norman Davies skriver i Europa i krig : 1939–1945 : Ingen enkel seier:
Frampol ble valgt, dels fordi byen var fullstendig forsvarsløs og dels fordi det barokke gatenettet dannet et perfekt geometrisk mønster for beregninger og målinger.
Davies, 2008, s. 313
Det første tyske rekognoseringsfly dukket opp over Frampol den 9. september 1939 for å ta oversiktsbilder, og igjen den 11. og 12. september da byen ble bombet. Disse første angrepene forvoldte ingen særlig skade, men det følgende den 13. september ødela byen fullstendig. Ifølge Davies slapp 125 bombefly 700 tonn eksplosiver under bombeangrepet, som pågikk i flere timer. Dessuten øvet tyske jagerfly bestrykningsteknikker mot flyktningene som forsøkte å komme seg unna byen.
Noen dager etter bombingen, den 18. september, dukket et tysk rekognoseringsfly opp over Frampol og tok fotografier av ødeleggelsene.
Ifølge Davies mistet Frampol 90 % av sin bygningsmasse, og 50 % av befolkningen ble ofre. Bare to gater gikk helt klar, og noen hus helt i utkanten.
Bombingen av Frampol spiller en viktig rolle i novellen The Little Shoemakers av Isaac Bashevis Singer. Isaac Bashevis Singer skrev også The Tale of Three Wishes der kunstneren Irene Lieblich illustrerte markedsplassen i Frampol ut fra egne minner fra Frampol.