Temaet Borssele kjernekraftverk er av stor interesse og relevans i dagens verden. Det er et tema som dekker flere aspekter og har en betydelig innvirkning på samfunn, økonomi, politikk og kultur. Gjennom historien har Borssele kjernekraftverk vært gjenstand for debatt, analyse og studier, og demonstrert dens betydning i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Borssele kjernekraftverk, og undersøke dens innflytelse på ulike områder av livet. Enten på et individuelt eller kollektivt nivå, vekker Borssele kjernekraftverk interessen til et bredt publikum, og skaper refleksjon og debatt om dens betydning og konsekvenser i dag.
Borssele kjernekraftverk | |||
---|---|---|---|
Land | Nederland | ||
Sted | Borsele | ||
Prod.start | 26. oktober 1973 | ||
Eier | Elektriciteits Produktiemaatschappij Zuid-Nederland | ||
Operatør | Elektriciteits Produktiemaatschappij Zuid-Nederland | ||
Tekniske data | |||
Effekt | 515 megawatt | ||
Borssele kjernekraftverk 51°25′55″N 3°43′00″Ø |
Borssele kjernekraftverk er et kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i byen Borssele ved kysten i det sørvestlige Nederland. Det ble bygget i årene 1969–1973. Installert maksimal effekt er 515 MW (netto 485 MW), og produksjonen var 3,27 TWh i 2006. Uran til anlegget importeres fra Kasakhstan.
Anlegget er Nederlands eneste atomkraftverk for elektisitetsproduksjon. Levetid har blitt utvidet til 2033, 20 år etter den planlagte nedleggelsen av anlegget som opprinnelig var satt til 2013.
Restmaterialene sendes til Cogema anlegg for gjenvinning av brukt spaltbart fisjonsmateriale i La Hague, Manche, Normandie, Frankrike. En del av avtalen rundt dette er at det radioaktive avfallet (restmaterialer som ikke kan brukes videre) blir sendt tilbake til Nederland, for lagring i COVRA.
The Central Organization for Radioactive Waste (COVRA), også i Borssele, er det nasjonale overflatelageret for alt radioaktivt avfall. Avfallet lagres i et overflateanlegg som egner seg for de neste 100 år.