Bosniere i Norge
I dag ønsker vi å rette oppmerksomheten mot Bosniere i Norge, et tema som har fanget interessen og nysgjerrigheten til mange mennesker i nyere tid. Med et bredt spekter og relevans på ulike felt har Bosniere i Norge skapt stor debatt og vekket utallige motstridende meninger. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på hverdagen har Bosniere i Norge vist seg å være et tema av stor betydning og betydning. I denne artikkelen vil vi prøve å fordype oss i kompleksiteten og mangfoldet som Bosniere i Norge omfatter, utforske dens forskjellige fasetter og gi en mer fullstendig oversikt over hvorfor Bosniere i Norge fortjener oppmerksomheten og analysen som vi vil gi nedenfor.
Bosniere i Norge utgjør Pr 2023 en gruppe på 19 049 innbyggere som stammer fra Bosnia-Hercegovina. Dette gjør bosnierne til den 21. største gruppen innvandrere i Norge. En stor andel kom i løpet av Bosnia-krigen fra 1992 til 1995, og mange kom som familier.
Alderssammensetningen i innvandrergruppen ligner i stor grad på alderssammensetningen i hele befolkningen i Norge. Familiestrukturen er stabil, 66% av de voksne bor sammen som par, noe som er høyere enn i befolkningen forøvrig. Ekteskap blant bosniere inngås i stor grad med andre norsk-bosniere, flere andre innvandrergrupper finner sin ektefelle utenfor Norge. Bosniske kvinner får omtrent like mange barn (2,0) som gjennomsnittet i Norge.
Bosnierne bor over hele Norge, og bare 13% bor i Oslo. Ingen bydel i Oslo har påfallende større tetthet av bosniere. De kommunene med relativt flest bosniere er Ørskog, Lyngdal, Sarpsborg og Tolga. Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer».
Ettersom Bosnia-Hercegovina ikke ble en selvstendig stat før i 1992, er det ikke like enkelt å telle hvorvidt det kom flyktninger fra det samme området før 1992. Det var imidlertid en jevn strøm av gjestearbeidere fra daværende Jugoslavia gjennom 60- og 70-tallet. I 1976 var det 1735 innvandrere fra Jugoslavia i Norge, noe som gjorde gruppen til den nest største ikkevestlige innvandrergruppen, bak pakistanere, men foran tyrkere. Pr 2006 utgjorde innvandrere fra hele det tidligere Jugoslavia 33 750 personer, noe som gjør det til den største innvandrergruppen, sett under ett. De fleste kommer nå som arbeidsinnvandrere.
Kjente norsk-bosniere
- journalist/programleder Leo Ajkic
- Emir fra rapgruppen Emire og Lillebror
- Fotballspiller Zlatko Tripic
- Imam og tidligere leder for Islamsk råd Norge Senaid Kobilica
Se også
Referanser
- ^ «05183: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, totalt, etter kjønn og landbakgrunn 1970 - 2023. Statistikkbanken». SSB (norsk). Besøkt 8. mai 2023.
- ^ a b c d e f g h i j k Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf)
- ^ Minja Tea Dzamarija. «Bosniere – integreringsvinnerne?». Samfunnsspeilet, nr 4, 2016