Buddha-bøtta
I dagens verden har Buddha-bøtta tatt en grunnleggende rolle på ulike områder av samfunnet. Fra dens innvirkning på teknologien til dens innflytelse på den sosiale sfæren, har Buddha-bøtta markert et før og etter i vår måte å leve og forholde seg til. Over tid har Buddha-bøtta vært gjenstand for studier og debatt, og skapt både beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Buddha-bøtta på forskjellige områder, og forsøke å forstå dens betydning i samtidsverdenen og dens relevans for fremtiden.
.jpg)
«Buddha-bøtta», ofte mer nøytralt omtalt som «keltisk bøtte», er ei bøtte fra Osebergfunnet med to små mannsfigurer som overfladisk kan minne om tradisjonelle framstillinger av Buddha. Bøtta ble funnet ombord i «Osebergskipet», et vikingskip som ble gravd ut av Oseberghaugen ved Tønsberg i 1904. Haugen var ei skipsgrav fra vikingtida der to ukjente kvinnelik ble lagt i skipet sammen med mange dyr og svært rike gravgaver i år 834. Kunsthåndverket på bøtta er annerledes enn osebergstilen på mye av det andre gravgodset, og den er trolig lagd på Irland på 600–700-tallet, i likhet med andre praktspann i funnet.
Utforming og opprinnelse
Bøtta regnes blant kunsthåndverket i funnet. Den er lagd i tre og metall og uvanlig godt bevart etter 1100 år i våt blåleire uten lufttilgang. Spannet er 36 cm høy, satt sammen av 13 staver av barlind og utstyrt med tre glatte bånd og en hank av bronse. De to ørene eller bronsebeslaga på hanken er pynta med hver sin «Buddhafigur». De stiliserte figurene har asiatiske ansiktstrekk, korslagte bein og hakekorsliknende ornamenter i emalje på brystet.
Gabriel Gustafson, professor i nordisk arkeologi og ansvarlig for Oseberg-utgravingene, og kollegene hans skal spontant ha kalt spannet «Buddhabøtten» da de så figurene for første gang.
Siddharta Gautama, den indiske prinsen som grunnla buddhismen omkring år 400 fvt., blir ofte portrettert sittende med beina over hverandre i meditativ lotusstilling. Hakekors eller svastikaer er et flere tusen år gammelt dekorelement og lykkesymbol som er særlig kjent fra kulturer i Asia, men også fra mange steder i Europa.
Figurornamentikken på bøtta har imidlertid keltisk opprinnelse, og spannet er antakelig lagd på De britiske øyer på 600- eller 700-tallet. Det er ukjent om bøtta kom til Norge derfra som plyndringsgods, gave eller handelsvare.
Kelterne har hatt ritualer der unge menn har blitt ofra i religiøse ritualer. Kroppene deres skal ha blitt tørka ut og stilt opp med rett rygg og korslagte bein, som figurene på bøtta, for å være budbringere med bønner fra menneskene til naturåndene.
Bøtta og andre gravgaver fra Osebergfunnet ble stilt ut i Oldsaksamlingen i Historisk Museum på Tullinløkka i Oslo fra 1912. I 1957 ble mange av gjenstandene flytta til en ny utstillingsfløy på Vikingskiphuset.
-
«Buddha-bøtta» (til venstre) er utstilt i Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo sammen med «Osebergskipet» og andre bruksgjenstander og praktsykker fra Osebergfunnet. -
Formspråket i ornamentikken tyder på at bøtta har keltisk opphav. Hakekorsdekoren på figuren viser et tegn som er kjent over store deler av verden.
.jpg)
Referanser
- ^ Kulturhistorisk museum: Gjenstander fra Oseberggraven
- ^ a b c d e Aftenposten 2006: Døde keltere på Norges fineste bøtte
- ^ a b c d Osebergfundet. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1928. s. 72–80.
- ^ Osebergfundet. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1917. s. 42.
- ^ «Buddha Poses and Postures: The Meanings of Buddha Statues», The Buddhagarden
- ^ «Utstilingstekster i Kulturhistorisk museum 2014». Arkivert fra originalen 17. januar 2019. Besøkt 21. januar 2019.
- ^ videnskab.dk 2011: Skal vi beholde vikingernes tyvekoster?
- ^ Osebergfundet. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1917. s. 119.
Eksterne lenker
- Bildetreff på søkeordet «buddha bøtte» i Universitetsmuseenes fotoportal Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine.