I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av Bunki i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til i dag har Bunki hatt stor innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom historien har Bunki vært et objekt for fascinasjon og studier, og dens innvirkning har satt sitt preg på kultur, politikk, økonomi og psykologi. Gjennom detaljert analyse vil vi oppdage hvordan Bunki har formet våre oppfatninger og atferd, og undersøke dens nøkkelrolle i dannelsen av individuelle og kollektive identiteter. På samme måte vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og tilnærmingene som er utviklet rundt Bunki, for bedre å forstå dens relevans i dagens verden.
Bunki ( 文亀 ), 29. februar 1501–30. februar 1504 var en kort periode i den japansk tidsregningen under keiser Go-Kashiwabaras regjering. Shogun var Ashikaga Yoshizumi.
Perioden ble innledet for å feire at keiseren besteg tronen, og det ble samtidig lagt til det 58. året i den kinesiske kalenders sekstiårig syklus, som ble ansett spesielt egnet for forandringer.
Navnet på perioden er hentet fra et sitat av det kinesiske oppslagsverket Erya (300-tallet f.Kr.), det eldste kjente oppslagsverket i Øst-Asia.
I Bunki 1' (1501) ble den forrige shogunen Ashikaga Yoshitane (tidligere Yoshimura) sendt i eksil. Han skaper seg en egen maktbase i Surugaprovinsen i den vestlige delen av Japan. Seinere gjeninnsettes han og tjener en andre periode som shogun.
| Forgjenger : Meiō
|
Periode: Bunki (1501–1504) |
Etterfølger : Eishō (Sengoku) |