Cecilie Ore
I våre dager er Cecilie Ore et tema med stor relevans i dagens samfunn. Cecilie Ores innvirkning har spredt seg til alle aspekter av livet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Cecilie Ore og dens innflytelse på livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen, vil vi analysere hvordan Cecilie Ore har formet verden vi lever i. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene på Cecilie Ore og hvordan det har utviklet seg over tid. Uten tvil fortsetter Cecilie Ore å være et tema for debatt og interesse i dag, og det er avgjørende å forstå dets implikasjoner i livene våre.
| Cecilie Ore | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1954 (69 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Arne Nordheims komponistpris (2004) Hans Christian Ostrøs minnepris (2012) Edvard-prisen (2019) | ||
Cecilie Ore (født 19. juli 1954 i Oslo) er en norsk komponist.
Cecilie Ore studerte klaver ved Norges musikkhøgskole og i Paris (1974-81) og fortsatte deretter med komposisjonsstudier ved Institutt for Sonologi i Utrecht og med Ton de Leeuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam (1981-86). I løpet av 1980-årene vant Ore internasjonal anerkjennelse for flere av sine elektroakustiske verker. Blant annet vant hun både 1. og 2. pris ved International Rostrum for Electro-Acoustic Music 1988 for Etapper. Samme år mottok hun Norsk Komponistforenings pris Årets Verk for orkesterverket Porphyre, samt Statens Garantiinntekt for Kunstnere.
Mot slutten av 80-tallet ble Ore stadig mer opptatt av problemstillinger vedrørende tid, et engasjement som resulterte i tetralogiene Codex Temporis og Tempura Mutantur. Codex Temporis består av følgende verk: Praesens Subitus (for strykekvartett, 1989), Futurum Exactum (for 12 strykere, 1992), Erat Erit Est (for sinfonietta, 1991) og Lex Temporis (for strykekvartett, 1992). Idéene fra Codex Temporis ble utviklet videre i Tempura Mutantur som inneholder følgende titler: Non Nunquam (for stryketrio, 1999), Nunquam Non (for ensemble, 1999), Semper Semper (for saksofonkvartett, 1998) og Ictus (for 6 slagverkere), 1997. De seneste instrumentalverkene danner en trilogi hvor alle tre verk har titler hentet fra ulike sky-formasjoner: Cirrus (for strykekvartett, 2002), Cirrocumulus (for blåsetrio, 2002) og Cirrostratus (for sinfonietta, 2004). Som i Codex Temporis er det i utgangspunktet også her en strykekvartett som danner det idémessige grunnlaget for de påfølgende stykkene.
I 1994 skrev hun også orkesterverket Nunc et Nunc, bestilt av BBC Symphony Orchestra. I løpet av 80-tallet komponerte Ore også ulike verk for stemmer. Calliope (for kvinnestemme, 1984) er ofte fremført. Etter å ha fokusert på instrumental musikk på 90-tallet, begynner hun igjen å skrive for stemmen. A – en skyggeopera ble urfremført under Ultimafestivalen 2001, og utgitt på CD i 2003. Samme år komponerte hun Schwirren, et verk for vokalensemblet Nordic Voices. I Lux Illuxit fra 2005, som er en lyd-installasjon for Riksarkivet, benytter hun seg også av tekstlig og vokalt materiale.
Etter år 2000 har Ore i stadig større grad arbeidet med tekstbasert og samfunnskritisk musikk. Temaene spenner fra dødsstraff til ytringsfrihet. I 2008 hadde hennes kammeropera Dead Beat Escapement urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. BBC Radio 3 og Huddersfield Contemporary Music Festival (hcmf) bestilte et verk til the BBC Singers som hadde premiere ved hcmf i november 2013. Ved samme festival ble også en ny video oppsetning av A. – a shadow opera urfremført. Under Oslo Griegfestival i 2014 ble både Toil & Trouble for Nordic Voices samt den politiske stand-up romansen Who do you think you are? for sopranen Eir Inderhaug urfremført.
Hennes opera Adam & Eve – a Divine Comedy ble urfremført under Festspillene i Bergen våren 2015. Korverket Dead Pope on Trial! ble oppført under Other Minds festivalen i San Francisco i mars 2016.
Cecilie Ore fikk Oslo bys kunstnerpris for 1998, Arne Nordheims komponistpris for 2004, Lindemanprisen for 2015 og Edvard-prisen 2019 i klassen samtid for verket Waterworks. Hun ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen TONOs komponistpris for Come to the Edge!.
Produksjon
Verkliste (utvalg)
- Helices (1984)
- Im-Mobile (1984)
- Porphyre (1986)
- Etapper (1988)
- Praesens Subitus (1988–89)
- Erat Erit Est (1991)
- Futurum Exactum (1992)
- Lex Temporis (1992–93)
- Nunc et Nunc (1993–94)
- Ictus (1997)
- Nunquam Non (1999)
- A – Ein skuggeopera (2003)
- Dead Beat Escapement (2008)
- Come to the Edge! (2013)
- Adam & Eve – a Divine Comedy (2015)
- Dead Pope on Trial (2016)
- The Fig Leaf Campaign! For vocal ensemble or choir (2017)
- The Pregnant Pope! For vocal ensemble or choir (2017)
Diskografi
- Nordic Voices, Djånki Don (2008)
- Cikada Strykekvartett, Cirrus (2007)
- A,- Ein Skuggeopera (2003)
- Sinus Seduction (2002)
- Cikada Ensemble, Christian Eggen, Tempura Mutantur (1999)
- Ensemble Modern, Frau musica (Nova) (1997)
- Siri Torjesen, Talking/Singing (1996)
- Cikada Strykekvartett, Codex Temporis (1996)
- Cikada Strykekvartett, Cikada Aurora (1993)
- Bjørn Ianke, The Contemporary Solo Double Bass (1989)
Priser og nominasjoner
| Pris | Klasse | Utgivelse | Resultat |
|---|---|---|---|
| Årets verk 1987 | Stort verk | Porphyre | Vant |
| Oslo bys kunstnerpris 1998 | N/A | N/A | Vant |
| Arne Nordheims komponistpris 2004 | N/A | N/A | Vant |
| Hans Christian Ostrøs minnepris 2012 | N/A | N/A | Vant |
| Lindemanprisen 2015 | N/A | N/A | Vant |
| Edvard-prisen 2017 | Samtid | Dead Pope on Trial | Nominert |
| Musikkforleggerprisen 2019 | Årets verk – klassisk/samtidsmusikk | «Water works» | Nominert |
| Årets opphaver – klassisk/samtidsmusikk | N/A | Nominert | |
| Edvard-prisen 2019 | Samtid | Waterworks | Vant |
| Spellemannprisen 2019 | TONOs komponistpris | Come to the Edge! | Nominert |
| Musikkforleggerprisen 2020 | Årets opphaver – klassisk/samtidsmusikk | N/A | Nominert |
| Årets verk 2022 | N/A | Katsu! | Nominert |
| Musikkforleggerprisen 2023 | Årets verk – klassisk-/samtidsmusikk | H2O-trilogien | Vant |
| Årets verk 2023 | N/A | Avventer |
Referanser
- ^ B.R.A.H.M.S., BRAHMS artist ID cecilie-ore, besøkt 20. april 2022
- ^ Présence Compositrices, Presence compositrices-ID av komponister ore-cecilie
- ^ www.ballade.no
- ^ Norsk Musikkinformasjon, «Edvard-pris til Cecilie Ore», besøkt 10. november 2019
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2016. Besøkt 9. september 2016.
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2004101411050959091783
- ^ https://snl.no/Cecilie_Ore
- ^ http://www.cecilieore.no/biography
- ^ http://lindemanslegat.no/?p=5067
- ^ a b http://www.ballade.no/sak/cecilie-ore-vant-arne-nordheims-komponistpris-2004/
- ^ a b «Edvard-pris til Cecilie Ore». ballade.no. 19. oktober 2019. Besøkt 10. november 2019.
- ^ a b «Spellemannominasjoner 2019». nrk.no. 7. februar 2020. Besøkt 8. februar 2020.
- ^ «Musikkforleggerprisen 2019: Sigrid og Alan Walker kan gjøre storeslem». ballade.no. 29. januar 2019. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «Musikkforleggerprisen 2020». disharmoni.no. 26. februar 2020. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «Bli kjent med de 20 utvalgte til Årets verk 2022». komponist.no. 1. desember 2022. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». kontest.no. 30. mars 2023. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «20 nominerte til Årets verk 2023». ballade.no. 5. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Cecilie Ore på Internet Movie Database
- (no) Cecilie Ore hos Sceneweb
- (en) Pussy Riot – setting them free in song – The Guardians artikkel om Ores verk Come to the Edge fremført på hcmf i 2013
- (no) Dead beat escapement – bokutgivelse fra Den Norske Opera fra Nasjonalbibliotekets arkiver
- (no) Verkliste fra NB noter