Centralteatret
I dagens verden har Centralteatret blitt et tema av stor betydning og interesse for mennesker med ulik bakgrunn og kultur. Siden fremveksten har Centralteatret fanget oppmerksomheten til en rekke eksperter og entusiaster, som har dedikert tid og krefter på å utforske dens forskjellige fasetter og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Centralteatret, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Langs de følgende linjene vil vi analysere dens relevans i ulike sammenhenger og dens innflytelse på hverdagen til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjør deg klar til å fordype deg i det spennende studiet av Centralteatret!
| Centralteatret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Oslo | ||
| Område | Oslo kommune | ||
| Etablert | 1897 | ||
 Centralteatret 59°54′52″N 10°44′36″Ø | |||
Centralteatret er et teaterlokale i Akersgata 38 i Oslo. Fra 1897 holdt her til et privatteater med samme navn. Fra 1959 har lokalet blitt brukt dels som tv-studio, dels som biscene for andre av byens teater. Siden 1971 har det vært en biscene for Oslo Nye Teater
Centralteatret ble etablert av Alma og Johan Fahlstrøm i 1897. I 1899 overtok Rudolf Rasmussen («Rulle») som sjef, og fra 1902 kom Harald Otto inn som leder og eier. Teatret ble i familiens eie inntil 1959, med sønnen Reidar Otto og sønnesønnen Harald Ottho i ledelsen. Et unntak var perioden 1931–1934 da det var delvis utleid til Det norske teatret.
Teatret var særlig kjent for et repertoar i den lette sjanger: lystspill, revyer og operetter, men også klassikere (som Henrik Ibsen) og ny norsk dramatikk hadde sin plass her.
Fra 1959, samme år som Reidar Otto døde, ble teatret bortleid som biscene til Nationaltheatret under navnet Lille scene. I 1962 overtok Jens Book-Jenssen, og året etter ble det tatt i bruk som tv-studio for NRK. Fra 1971 og fram til i dag er Centralteatret biscene for Oslo Nye Teater.
Bygningen
Adressen i Akersgata har lange teatertradisjoner. Her lå Grændsehaven, som var eid av James Collett. Det Dramatiske Selskab, Norges første teaterforening, som ble stiftet i 1780, hadde sine oppsetninger her. I 1802 ble det reist en egen bygning til formålet (arkitekt Jørgen Henrik Rawert). Den fikk navnet Dramatiken.
I 1838 ble Selskabet avviklet. Dramatiken ble imidlertid fortsatt brukt til gjestespill, maskeradeselskap og slikt. Kunstnerforeningen hadde sine møter her, og fra 1863 var det konsertlokale. Etter en ombygning (arkitekt Georg Andreas Bull) overtok Christiania Haandværksforening inntil de fikk eget hus i Rosenkrantz' gate.
I flere år var Akgersgaten 38 kjent som Askers concertsalon, Askers etablissement, Askers concertetablissement, Askers salon, Askers Concertetablissements have, Askers Concertsalons cigarbutikk, Askers cigarbutikk, Askers concertsal, Hr. Askers restaurant, Askers restaurasjon og Askers café etter Hr. Asker. En Hr. Asker var i 1881 også direktør for Christiania Tivoli .
I 1885 skiftet stedet navn til Victoria Theater.
I 1887 ble Dramatiken revet, og i 1890 ble dagens bygning reist (arkitekt Herman Backer). Dansesalen fra den tidligere bygningen er imidlertid bevart inne i det nye bygget. Den benyttes nå som skuespillerfoajé.
De første årene holdt skjenkestedet Alhambra til her, men i 1897 lot altså Fahlstrøms stedet ombygge til teater (arkitekt Henrik Bull). I 1934 ble det gjort store endringer (arkitekt Jens Dunker), blant annet fikk fasaden dagens umiskjennelige funkispreg.
Centralteatret er renovert og er Norges eldste teatersted i drift. Salen har 387 sitteplasser. Det spilles også enkelte forestillinger i restauranten Teaterkjelleren i samme bygning.
Bygningen har vært i familien Otthos eie siden 1902, og ble eiet av Harald Ottos oldebarn, Harald Meyer Ottho til 2013. Da kjøpte Olav Thon bygningen.
Referanser
Eksterne lenker
- Centralteatret i Scenewebarkivet
- (no) «Centralteatret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (en) Centralteatret, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Centralteatret», fra Store norske leksikon
