Chuquicamata
I dag er Chuquicamata et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Chuquicamata blitt en avgjørende del av folks daglige liv. Enten på arbeidsplassen, personlig eller akademisk sfære, har Chuquicamata klart å påvirke alle aspekter av det moderne livet betydelig. Derfor er det viktig å analysere i detalj og objektivt hvilken innvirkning Chuquicamata har på hverdagen vår, så vel som dens implikasjoner på kort, mellomlang og lang sikt. I denne artikkelen vil ulike perspektiver og meninger om Chuquicamata bli utforsket, for å gi leseren en bred og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Chuquicamata (Chuqui) er verdens største dagbrudd for kobber i Antofagasta, Chile. Gruven har navnet sitt fra den lille byen som lå på stedet fram til 2003 da den ble avfolket og befolkningen flyttet til Calama 15 km sør for gruven på grunn av stor forurensing.
Gruven er ellipseformet med en overflate på 8 000 000 m² og en dybde på rundt 900 meter. Området har vært utnyttet siden før pre-columbiansk tid og havnet under chilensk kontroll under salpeterkrigen.
Gruvedriften startet 18. mai 1915 av det amerikanske firmaet Guggenheim Bros. og fortsatte under forskjellige navn fram til nasjonaliseringen utført av Salvador Allende.
I dag er det statlige kobberprodusenten Codelco (spansk: Corporación Nacional del Cobre de Chile) som kontrollerer gruven, selskapet planlegger nå å gå over til underjordsdrift på grunn av at den svært store gropen hindrer rasjonell drift.