Demon

I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Demon og dets innvirkning på dagens samfunn. Enten det er en relevant karakter, en historisk begivenhet, et aktuelt emne eller et annet aspekt av interesse, vil vi fordype oss i opprinnelsen, utviklingen og konsekvensene. Vi vil analysere dens innflytelse på ulike områder, fra kultur til politikk, inkludert økonomi og teknologi. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å gi en helhetlig og berikende visjon av Demon, med sikte på å forstå dens betydning og innvirkning i samtiden.

«Demon» har flere betydninger.
Det greske ordet daimon betydde opprinnelig bare «gud» eller «ånd», men fikk i kristen sammenheng betydningen «ond ånd», «avgud» og «djevel». Dette stikket av Martin Schöngauer fra 1480-tallet viser det kjente motivet «Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen.
Forestillingen om onde ånder har vært viktig i folkelige trosforestillinger. Dette gamle tresnittet viser en kone som mater «smådjeveler», på engelsk kalt demonic imps. Det skandinaviske ordet puke kan brukes både om smådjevel og trollkatt.

Demon (på gresk daimon, det vil si «guddom» «ånd», skrevet daemon på latin) er en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro. Det opprinnelig greske daimon-begrepet kunne i antikken betegne en halvgud, naturånd eller sjel. I kristendommen har ordet derimot blitt tatt i bruk om hedenske guder og onde åndsmakter, og demon betyr i dag først og fremst «ond ånd». Demon blir i mange sammenhenger brukt som synonym til djevel og en motsetning til engel.

Demoni betegner tilstander eller handlinger som antas å utspringe av demoners påvirkning. Ordet brukes dessuten nærmest synonymt med djevelskhet eller rett og slett ondskap. Demoni har hatt en betydelig plass i den folkelige kristendommen, hvor alt uforklarlig eller tilsynelatende ondsinnet ble tilskrevet påvirkning fra demoner. De voldsomme hekseprosessene og inkvisisjonene bygget likeledes på en hardnakket tro på demoner.

Demoner i religiøse skrifter

Bibelen

Selv om onde åndsmakter omtales flere steder i Bibelen, brukes ordet demon bare tre steder i den nye, norske bibeloversettelsen:

  • Paulus' første brev til Timoteus kapittel 4, vers 1: «Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære.»
  • Jakobs brev 3,15: «Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk.»
  • Johannes' åpenbaring 16,14: «Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag.»

Talmud

En lang rekke demoner, eller egentlig onde guddommer, har egne navn i forskjellige religioner. For eksempel er Samael en viktig figur i talmud, den jødiske lovens bøker, der han opptrer som anklager, forfører og ødelegger. Samael sies også å være det rette eller åndelige navnet for Djevelen og kalles dessuten «Dødens engel».

Demoner i populærkulturen og ellers

Demoner har vært et yndet motiv både i religion, folketro, litteratur og ikke minst moderne underholdningsindustri som tegneserier, kioskromaner og skrekkfilmer. Av nyere eksempler kan nevnes den stilskapende filmen Exorcisten fra 1973, Paranormal activity filmene, bestselgerromanen Engler og demoner av Dan Brown og den norske barneboka Jon Demon av Reidar Kjelsen.

Begrepet demon har også gitt navn til en rekke andre fenomener og ting, blant annet Maxwells demon, et teoretisk paradoks i fysikken, jagerflyet McDonnell F3H Demon i bruk fra 1956 til 1964, og det kristne hardcorebandet Demon Hunter.

Se også

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot