I dagens verden spiller Den gamle stortingssalen en viktig rolle i folks daglige liv. Enten gjennom sin innflytelse på populærkulturen, sin innvirkning på samfunnet eller sin relevans i fagfeltet, er Den gamle stortingssalen et tema som ikke går upåaktet hen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Den gamle stortingssalen, fra dens opprinnelse og utvikling til dens betydning i dagens verden. Gjennom analyse av ulike perspektiver og konkrete eksempler vil vi søke å forstå den sanne relevansen av Den gamle stortingssalen i hverdagen vår.
Den gamle Stortingssalen lå i lokalene til Oslo katedralskole i Dronningens gate 15 på hjørnet til Tollbodgaten i Oslo (daværende Christiania). Da unionen med Sverige skulle fremforhandles, ble lokalene til Oslo katedralskole valgt som de mest representative i byen. Skolens festsal ble brukt til stortingssal og bibliotekssalen til lagtingssal.
Skolens saler var pusset opp omtrent tyve år tidligere, men trengte en del forandringer av interiøret på grunn av den endrede bruken. Skolens bokreoler ble tildekket og galleriet ble støttet opp. Det ble laget en forhøyning til presidenstolen, anskaffet skrivebord og bygget trapp opp til galleriet. I tillegg ble kongens trone hentet fra Paléet til festsalen i anledning åpningen av Stortinget. Det ble også utført malerarbeider i begge saler. Von Schubert forteller i 1817:
I begynnelsen lånte Stortinget lokalene bare når det var samlet hvert tredje år, men fra 1823 overtok Stortinget hele bygningen og skolen måtte flytte.
Salene ble etterhvert for små for Stortinget og fra 1854 ble mange av møtene holdt i det nye Universitetets festsal. Skolens lokaler beholdt statusen som stortingsbygning frem til Stortingets nye bygning stod ferdig i 1866.
Etter at Stortinget flyttet ut disponerte Kirkedepartementet lokalene og i 1912 ble skolens auditorium og bibliotekssalen flyttet til Norsk folkemuseum. Få år senere ble hele gården revet for å gi plass til et nytt posthus.