Den keiserlige japanske hær
I dag er Den keiserlige japanske hær et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Denne utgaven har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og fagfolk fra forskjellige felt, som har dedikert sin tid og krefter til å analysere den fra ulike tilnærminger. Videre har Den keiserlige japanske hær skapt en debatt i samfunnet, som har gitt opphav til motstridende meninger og divergerende posisjoner. Gitt denne situasjonen er det relevant å utdype vår kunnskap om Den keiserlige japanske hær og utforske dens implikasjoner i ulike sammenhenger. For dette formålet vil denne artikkelen ta for seg Den keiserlige japanske hær på en detaljert og kritisk måte, for å gi en omfattende visjon om dette aktuelle emnet.
Den keiserlige japanske hær (japansk: 大日本帝国陸軍 Dai-Nippon Teikoku Rikugun) var navnet på Japans landbaserte hær fra 1867 til 1945.
Etter Japans nederlag i annen verdenskrig er hæren ikke blitt gjenopprettet. I dens sted er trådt Japans selvforsvarsstyrker.
Bakgrunn
Den keiserlige japanske hær ble kontrollert av den keiserlige hærs generalstab og av Krigsministeriet, som begge var formelt underordnet Japans keiser som øverstkommanderende for hæren og flåten. Senere ble generalinspektoratet fra den militære (hær) flyvetjeneste det tredje organ med kontroll over hæren. I krigstid eller nasjonale nødsituasjoner skulle keiserens formelle kommandofunksjoner sentraliseres i det keiserlige generalhovedkvarter, et ad hoc-organ bestående av sjefen og visesjefen for hærens generalstab, krigsministeren, sjefen og visesjefen for flåtegeneralstaben, generalinspektøren for den militære luftfart og generalinspektøren for militær utdannelse.
Mellom 1873 og 1945 hadde Japan, under forskjellige former, alminnelig verneplikt.
Operative innsatser
- Den første kinesisk-japanske krig (1894–1895)
- Okkupasjonen av Taiwan, da i vesten klent som Formosa (1895)
- Den russisk-japanske krig (1905)
- Anneksjonen av Korea (1910)
- Okkupasjonen av den tyske koloni Kiautschou rundt Tsingtau (Qingdao) under første verdenskrig
- Okkupasjonen av Mandsjuria (1931)
- Den første kinesisk-japanske krig
- Hovedinstrument for Japans ekspansjonspolitikk i Østasia under annen verdenskrig siden desember 1941.
Militære grader 1938–1945
Referanser
- ^ Perkins, Dorothy (1997). Japan Goes to War: A Chronology of Japanese Military Expansion from the Meiji Era to the Attack on Pearl Harbor (1868-1941) (engelsk). DIANE Publishing. s. 103. ISBN 978-0-7881-3427-2.
Litteratur
- Bix, Herbert (2000). Hirohito and the Making of Modern Japan. New York: HarperCollinsPublishers.
- Drea, Edward J. (1998). In the Service of the Emperor: Essays on the Imperial Japanese Army. Nebraska: University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-1708-0.
- Drea, Edward J. (2009). Japan's Imperial Army: Its Rise and Fall, 1853-1945. Lawrence, Kansas: University Press of Kansas. ISBN 0-8032-1708-0.
- Gilmore, Allison B. (1998). You Can't Fight Tanks with Bayonets: Psychological Warfare against the Japanese Army in the South West Pacific. Lincoln, Nebraska: University of Nebraska Press.
- Harries, Meirion (1994). Soldiers of the Sun: The Rise and Fall of the Imperial Japanese Army. New York: Random House. ISBN 0-679-75303-6.
- Hayashi, Saburo (1959). Kogun: The Japanese Army in the Pacific War. Quantico, VA: The Marine Corps Association.
- Humphreys, Leonard A. (1996). The Way of the Heavenly Sword: The Japanese Army in the 1920s. Stanford University Press. ISBN 0-8047-2375-3.
- Jowett, Philip (2002). The Japanese Army 1931–45 (1). Botley, Oxford: Osprey Publishing. ISBN 1-84176-353-5.
- Kelman, Richard (2002). Fighting Techniques of a Japanese Infantryman in World War II: Training, Techniques and Weapons. Zenith Imprint. ISBN 0-7603-1145-5.
Eksterne lenker
- (en) Imperial Japanese Army – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rang- og funksjonsbetegnelser
