I dag er Den kombinerte innretning et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet. Med den stadige utviklingen av teknologi og globalisering har Den kombinerte innretning blitt et sentralt punkt for debatt og diskusjon på ulike områder. Fra det akademiske feltet, gjennom arbeidslivet, til den politiske sfæren, har Den kombinerte innretning generert en rekke refleksjoner og spørsmål som søker å forstå dens innvirkning på samtidens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Den kombinerte innretning, analysere dens implikasjoner på ulike felt og tilby en omfattende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Den kombinerte innretning i Stavanger var et kombinert sykehus og arbeidsanstalt på 1800-tallet. Det var nordøst for krysset av Klubbgata og Hospitalgata.
Den kombinerte innretning var en videreføring av, og ble bygd på tomta til Hospitalet i Stavanger. Byggekomiteen mente at sykehuset var billig med tanke på at bygningen skulle stå i århundrer framover. Slik gikk det likevel ikke, selv om byens nye sykehus ble søkt forbedret i årenes løp, ble sykehuset erstattet av Stavanger sykehus på Skjævelandsmarka i Kannik allerede i 1897.
Byens myndigheter hadde de beste hensikter med sin nye helseinstitusjon som ble innredet for å løse mange og vanskelige sosiale formål.
Kombinasjonen av helbreding, sosialhjelp og straff på ett og samme sted fungerte en stund – men ikke svært lenge. Etterhvert som årene gikk ble det klart for mange at den hadde mange uheldige sider. Uro, mistrivsel, vanstell, og det som kanskje verre var ble i økende grad knyttet til anlegget. Sterk kritikk over forholdene på innretningen fra Aleksander Kielland framskyndet nedleggelsen. I en serie artikler i 1889 hudflettet han institusjonen og dens virksomhet. Sykehuset kom i vanry, og ble til sist en skam for byens innbyggere og myndigheter.
Sykehusbygningen fikk 42 senger i to avdelinger og kostet 10 000 spesidaler.
Sykehus, sinnssykeasyl og en tvangsarbeideranstalt ble samlet på ett sted.
Også et fattighus («Spindhuset») med plass til 12 eldre kvinner ble knyttet til anlegget.
Sykehuset hadde ni værelser, og antallet pasienter var ofte rundt femti.
Sinnssykeasylet «Dolhuset» rommet seks til sju personer, og tvangsarbeiderdelen («Stalten») omtrent førti personer. Sistnevnte avdeling var delt i to. En for menn og en for kvinner. Den første gruppen hadde et soverom og en stor sal hvor innendørs arbeider kunne utføres. Kvinnene måtte nøye seg med et langt loftsværelse hvor de stort sett tilbragte tiden hele døgnet.
Bygningene ble satt opp på 1840-tallet og nedlagt på 1890-tallet. En av bygningene fra det gamle hospitalet ("dollhuset" - sinnssykehuset) ble brukt videre. Dollhuset ble revet i 1895. Den kombinerte innretning besto av flere bygninger.
Hovedbygningen var sykehuset som var plassert i nord-sør-retning nede mot Skolebekken (dagens Klubbgate). Det var en stor trapp plassert sentralt i bygget. Den var en bygning i to hele etasjer med valmtak, og med en stor loftsetasje. Det var en operasjonsstue og sykestuer. I andre etasje bodde forstanderen. I tredje etasje var det arbeidsanstalt for kvinner.
Det var videre en sidebygning i vest som ble brukt som arbeidsanstalt for menn, og en sidebygning i øst som ble brukt som sinnssykehus (dollhus).
Mellom sidebygningene i sør var spinnehuset, slik at bygningene sammen dannet en stor gårdsplass. Anlegget hadde også badeanstalt, bespisningsanstalt med røkeri, vaskehus, likhus og steinhoggeri.
Bygningene ble delvis brukt videre som kommunale bygninger, og delvis revet, og Sankt Peters plass ble opprettet. Nå er kjøpesenteret Arkaden på den samme tomta.
Innretningen har dannet grunnlaget for museet Den kombinerede indretning i Stavanger.