I denne artikkelen skal vi analysere virkningen av Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) på dagens samfunn. Siden fremveksten har Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, og skapt debatter og kontroverser på ulike felt. Opp gjennom historien har Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) vist seg å være et tema med relevans og aktualitet, og vekket interesse for så forskjellige områder som politikk, økonomi, kultur og teknologi. I denne forstand er det viktig å forstå rollen til Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) i dagens samfunn, så vel som dens implikasjoner og konsekvenser på globalt nivå. Gjennom en detaljert analyse vil vi kunne fordype oss i de ulike aspektene rundt Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) og dens innflytelse på den nåværende verden.
Mål Wisła | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den russiske borgerkrig, den polsk-sovjetiske krig | |||||||
Sovjetiske operasjoner i Sørøst-Estland, Latvia, Litauen og Hviterussland i 1918-19. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Polen Estland Den hvite armé Latvia Litauen Ukraina Storbritannia Hviterussland Deler av den tyske hær Finske frivillige Svenske frivillige Danske frivillige | Sovjet-Russland Den estiske kommune Sovjet-Latvia Sovjet-Ukraina | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Józef Piłsudski Johan Laidoner Nikolaj Judenitsj | Lev Trotskij Jukums Vācietis Dimitrij N. Nadežnij | ||||||
Styrker | |||||||
100 000+ 80 000 | 160 000 | ||||||
Tap | |||||||
3600-400 døde, 14 000 sårede og 667 fanger. | Ukjent |
Den sovjetiske vestoffensiven i 1918–1919 var en del av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk generelle forflyttning inn i områdene forlatt av de tyske styrkene etter deres lands nederlag i første verdenskrig. Den sovjetiske vestoffensiven mot Republikken Estland under den estiske uavhengighetskrigen endte med at Estlands grenser stagnerte. Bolsjevikenes nye vestarmés offensiv i Wisłas retning, hadde som mål å opprette sovjetregjeringer i Hviterussland, Ukraina og Polen og å komme seg så langt vest som mulig og muligens frem til den tyske novemberrevolusjonen. Offensiven førte til flere motoffensiver som: den estiske Pskov-offensiven, Den hvite armés offensiver mot Petrograd og den polsk-sovjetiske krig. Offensiven kan totalt sett sees som en del av eller åsak til: Den russiske borgerkrigen, den polsk-sovjetiske krig, den estiske uavhengighetskrigen, den latviske uavhengighetskrigen, den litauisk-sovjetiske krig, og den ukrainske uavhengighetskrigen.