Den tapte verden (Arthur Conan Doyle)

I Den tapte verden (Arthur Conan Doyle)-verdenen er det en uendelig mengde perspektiver, ideer og meninger som inviterer oss til å utforske og oppdage mer om dette fascinerende emnet. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til utallige mennesker gjennom historien, og som fortsatt er relevant i den moderne verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, er Den tapte verden (Arthur Conan Doyle) et tema som aldri slutter å fascinere oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og tilnærminger til Den tapte verden (Arthur Conan Doyle), fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, for å gi oss en dypere forståelse av dette spennende emnet.

Den tapte verden
orig. The Lost World
Forfatter(e)Arthur Conan Doyle
SpråkEngelsk
SjangerTapt verden, science fiction, eventyrfiksjon
Utgitt1912
ForlagHodder & Stoughton

Den tapte verden er en britisk (engelsk) science fiction-roman skrevet av Arthur Conan Doyle, med illustrasjoner av New Zealand-tegneren Harry Rountree, opprinnelig publisert i åtte deler i Strand Magazine fra april til november 1912. Senere samme år ble den utgitt i sin helhet som hardback av forlaget Hodder & Stoughton.

Romanen følger et team av forskere som våger seg dypt inn i Amazonas-jungelen på jakt etter et uutforsket fjellplatå der tiden sies å ha stått stille fylt av dinosaurer og apemenn.

Den tapte verden har vært inspirasjonskilden for flere filmer og bøker, inkludert storfilmen King Kong (1933), Edgar Rice Burroughs’ The Land That Time Forgot (1924) og Michael Crichtons bok Den tapte verden (1995), som også deler samme tittel og en delvis lignende handling. Romanen er også filmatisert flere ganger. Den desidert mest kjente filmversjonen er stumfilmen fra 1925 med samme navn regissert av Harry O. Hoyt med banebrytende spesialeffekter av Willis O'Brien. En svenskspråklig utgave av boken ble utgitt i 1913 av Hugo Gebers forlag med en oversettelse av Hanny Flygare.

Eksterne lenker

Wikisource (en) The Lost World – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden