Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn

I dagens verden har Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn blitt et tema med stor interesse og relevans. Enten det er på det vitenskapelige feltet, i politiske diskusjoner eller i hverdagen, har Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn fanget oppmerksomheten til både eksperter og borgere. Dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet gjør det til et tema som er verdig til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i nåtid og i fremtiden. Gjennom ulike perspektiver og meninger søker vi å belyse dette temaet og fremme en dypere forståelse av dets betydning og konsekvenser.

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer970540903
HovedgrenLutheranisme
Utgått fraDen norske kirke
Antall medlemmer3 112 (2022)
GeografiI hovedsak på Østlandet, men finnes over det meste av Sør-Norge (Agder, Rogaland og Hordaland)
LandNorge
SakramenterDåp, Nattverd
BekjennelseskrifterBibelen. Den augsburgske konfesjon (Confessio Augustana). Luthers lille katekisme. De tre oldkirkelige symboler: Nicenum, Apostolicum og Athanasium.
Nettsteddelk.no (no)

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, forkortet DELK, er Norges eldste lutherske frikirkesamfunn, stiftet i Jarlsberg i Vestfold i 1872. Den gang var navnet Den evangelisk lutherske frikirkelige menighet i Jarlsberg grevskap med flere steder. Kirkesamfunnets nåværende navn ble vedtatt i 1951.

Historikk

1860-tallet oppstod det flere steder i Vestfold, til å begynne med i Ramnes og i nabobygdene Våle, Botne, Andebu, Stokke og Sandar, uenighet om både kirkelige og skolemessige spørsmål i forhold til statlige og kirkelige myndigheter. Man ønsket i utgangspunktet ikke å gå til det drastiske skritt å stifte et nytt kirkesamfunn utenfor Den norske kirke, men i 1872 ble det likevel resultatet. Elling Eielsen, som hadde stiftet den første norske, evangelisk-lutherske frikirken i Nord-Amerika, støttet nystiftelsen – som var blitt mulig gjennom den såkalte Dissenterloven av 1845.

Organisasjon

Per 2022 hadde trossamfunnet 3 112 tilskuddstellende medlemmer, fordelt på 14 menigheter. De fleste menighetene ligger på Østlandet, men det finnes også menigheter i Kristiansand, Dalane (Egersund), Bergen, Sotra og Storslett.

Den sentrale ledelse og administrasjon hadde tidligere hovedkontor i Tønsberg, men flyttet i 2018 til nye lokaler i Bjerkely menighetssenter i Undrumsdal. Kirkestrukturen kan skisseres som følger:

På menighetsplan
Sentralt
  • Rådsmøtet – alle prester og eldste i tjeneste, samt hovedstyrets leder og nestleder. Ivaretar åndelige og læremessige saker.
  • Hovedstyret – medlemmer velges fra menighetene. Ivaretar økonomiske, administrative og strategiske saker.
  • Generalforsamlingen – medlemmer velges fra hver menighet etter deres størrelse. DELKs øverste formelle organ.

Tilsynsmenn

Tilsynsmannen er i DELK den som har øverste tilsyn med hele trossamfunnet, tilsvarende betegnelsen biskop om øverste lederskap i andre trossamfunn. Til forskjell fra biskoper er tilsynsmannen valgt av samfunnets medlemmer.

Misjonarbeid

DELK har tradisjonelt hatt lite samarbeid med andre norske lutherske kirkesamfunn.[trenger referanse] Den har samarbeidet med flere misjonsorganisasjoner, og driver sitt eget misjonsarbeid. DELK har observatørstatus i Norges Frikirkeråd.

Kristne friskoler

Skoledriften har vært DELKs særpreg helt fra starten av. DELK eier og driver i dag følgende fem kristne friskoler i Sør-Norge:

Skoler som i dag drives av andre organisasjoner eller menigheter:

Referanser

  1. ^ Regjeringen (13. mai 2022). «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2022» (PDF). regjeringen.no. Besøkt 11. mars 2023. 
  2. ^ «Våre menigheter». DELK. Besøkt 11. mars 2023. 
  3. ^ «DELK-biskopen». Vårt Land (norsk). Besøkt 5. mai 2023. 
  4. ^ Otto Gjerpe (1978). Fedrearv og barnefostring. Luther. s. 186. ISBN 8253172273. 

Se også

Eksterne lenker