Dette dokumentet tar for seg temaet Det kinesiske kjøkken fra ulike perspektiver med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette emnet av interesse. Dens historiske aspekter, dens nåværende implikasjoner, samt mulige fremtidige scenarier analyseres. Gjennom en tverrfaglig tilnærming utforskes de ulike vinklene som Det kinesiske kjøkken har påvirket eller kan påvirke i ulike sammenhenger fra. Likeledes presenteres ulike ekspertuttalelser og det tilbys en kritisk refleksjon over implikasjoner og utfordringer som Det kinesiske kjøkken utgjør for samfunnet som helhet. Denne artikkelen har som mål å bidra til analysen og den informerte debatten om Det kinesiske kjøkken, og gir elementer som beriker forståelsen og dialogen rundt dette emnet.
Det kinesiske kjøkken er et av verdens store matsystemer med en lang og omfangsrik historie. Fra Kina har det kinesiske kjøkken spredt seg over stor sett hele verden.
Det man i dag kjenner som det kinesiske kjøkken har vokst fram i løpet av en meget lang tid og er beriket med såvel importerte råvarer og matlagingsteknikker som egne oppfinnelser. I Kina nevnes ofte pekingmannen og hans bruk av ild som det første «kjøkken» (for opp i mot 400 000 år siden), mens mer tilbakeholdende redegjørelser pleier å starte i kinesisk steinalder, da man fra arkeologiske funn kan belegge typiske elementer som risdyrking og nudler.[trenger referanse] Spisepinner som bestikk begynte man med senest under Zhou-dynastiet, mens wokking (rask steking med wok) ble populært under Tang-dynastiet.[trenger referanse] De fleste berømte kinesiske matretter som man spiser i dag tilkom i Qing-dynastiet eller i begynnelsen av Republikken Kinas tid.[trenger referanse]
For den historiske tid deler man som regel inn det kinesiske kjøkkens historie etter de vanlige dynastier, med egne rubrikker for ikke-herskende ikke-hanfolk.
Etter det kinesiske rikes raske ekspansjon under Qin- og Han-dynastiene la kinesiske observatører meget raskt merke til de meget forskjellige matvaner som rådet i forskjellige deler av riket. Disse var ofte svært lokale, men kom snart til å bli systematisert.[trenger referanse] De fire vanligste klassifikasjoner, oppregnet i den rekkefølge de oppstod, er:[trenger referanse]
Ut over disse kommer andre kategoriseringer som for eksempel palassretter, vegetariske retter (ofte med koblinger til buddhisme og daoisme) og de forskjellige kjøkken som er koblet til Kinas mange minoritetsfolk.
Kinesisk mat har også i lang tid blitt spredt utenfor Kina og har i prosessen oftest tilpasset seg lokale forhold. Dette gjør inndelingen av kinesisk mat etter skoler etter hvor i verden den er blitt til, også relevant – selv om det nesten over alt hovedsakelig er bygd på matkultur fra Fujian eller Guangdong (Kanton). Kinesisk mat knyttes i Vesten i blant med hurtigmat, antagelig på grunn av wokteknikken.[trenger referanse]
En første inndeling er mellom føde som spises og den som drikkes eller røkes.
En matkategori litt på siden er melmat (麵食, mianshi), som ofte er en blanding av fan og cai men som regnes som en kategori for seg selv og vanligvis inntas i spesielle restauranter som ikke serverer annen mat.[trenger referanse] Hit hører fremfor alt nudler, jiaozi og baozi.
Typiske redskap for matlaging er blant annet:
Typiske redskap ved matbordet er blant annet: