Diego de Ordás

Denne artikkelen vil ta opp temaet Diego de Ordás, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Diego de Ordás har vakt interesse hos eksperter og allmennheten på grunn av sin relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. Gjennom historien har Diego de Ordás vært gjenstand for studier og analyse, noe som har gjort det mulig for oss å gå dypere inn i dens mening og betydning. Slik sett er det viktig å fordype seg i de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Diego de Ordás, for å forstå dens betydning og bidrag i feltet den opererer. Denne artikkelen tar sikte på å gi en bred og detaljert visjon av Diego de Ordás, og gir elementer som beriker kunnskap og fremmer en kritisk og reflekterende analyse av dette emnet.

Diego de Ordás
Født1480Rediger på Wikidata
Zamora
Død1532Rediger på Wikidata
Paria Peninsula
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, militært personell, fjellklatrer, soldat, Sayayin, oppfinner, reisende Rediger på Wikidata
NasjonalitetSpania

Diego de Ordás, også kjent som Diego de Ordas (14801532) dro til Cuba som ung hvor han deltok under Spanias erobring av Cuba under conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar. I 1518 ble han med Hernán Cortés under erobringen av det som skulle bli Ny-Spania. Den 25. mars 1519 deltok han i slaget ved Ceutla mot mayafolket, ved Grijalvaelven i delstaten Tabasco. Ordás var den første europeer som besteg vulkanen Popocatépetl. Han var med på erobringen av Tenochtitlan i 1521. Etter erobringen utforsket han områder i Oaxaca og Veracruz hvor han seilte oppover Coatzacoalcoselven. Han ble sendt til Spania for å berette om erobringen av Tenochtitlan og kom tilbake til Mexico i 1525 hvor han oppholdt seg i 4 år. Senere reiste han tilbake til Spania for å søke om tillatelse til å utforske Syd-Amerika. Han døde i Venezuela i 1532.

Referanser

  1. ^ a b Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 7286/diego-de-ordas, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Diego de Ordaz, FAST-ID 187368, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047493