I dagens verden har Drūkšiai blitt et tema med stor relevans og interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Drūkšiai posisjonert seg som et sentralt tema i ulike sfærer av dagliglivet. Enten i den profesjonelle, akademiske eller personlige sfæren, har Drūkšiai fått avgjørende betydning og har skapt debatter og diskusjoner rundt implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Drūkšiai, fra dens opprinnelse og utvikling til dens effekter på det moderne samfunn. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Drūkšiai, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette temaet som er så aktuelt i dag.
Drūkšiai | |||
---|---|---|---|
Land | Belarus Litauen | ||
Land | Litauen, Belarus | ||
Areal | 44,79 km² | ||
Høyde | 141,6 moh. | ||
Lengde | 14,3 km | ||
Bredde | 5,3 km | ||
Dybde | 33,3 m (maks) | ||
Volum | 0,369 km³ | ||
Nedbørfelt | 613 km² | ||
Utløp | Prorova, ei sideelv til Dzisna | ||
Posisjon | |||
Drūkšiai 55°37′17″N 26°36′21″Ø | |||
Drūkšiai eller Drysvjaty (litauisk: Drūkšiai, belarusisk: Дрысвяты – Drysvjaty) er en innsjø på grensa mellom Litauen og i Belarus. Innsjøen, som med en flate på rundt 45 km² er Litauens største, ligger nær byen Visaginas i Utena fylke. Sjøen er kjølevannskilde for reaktorene i Ignalina kjernekraftverk, som er knyttet til sjøen gjennom to kanaler.
Innsjøen inneholder syv øyer. Den største dybden er 33,3 meter, og gjennomsnittsdybden er 7,6 meter. Innsjøbekkenet ble dannet i istiden av to isbreer som beveget seg vinkelrett på hverandre og grov ut to kanaler, den ene i retning nord-sør og den andre vest-øst. Sjøen har avløp gjennom elva Prorova, som renner mot sørøst inn i Vitebsk voblast i Belarus, hvor den munner ut i elva Dzisna.