I dagens verden er Drammensgranitt et tema med stor relevans og debatt på alle områder. Betydningen av Drammensgranitt har fått mer og mer vekt i samfunnet, siden dens innvirkning har blitt tydelig i ulike sammenhenger. Fra politikk til vitenskap har Drammensgranitt vært gjenstand for analyse og diskusjon, og generert ulike posisjoner og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Drammensgranitt, og utforske dets implikasjoner, dets utvikling over tid og dets relevans i dag.
Drammensgranitten er en rødbrun granitt, med mange mørkere røde og hvite flekker som finnes i Oslofeltet. Den omfatter et område på 659 kvadratkilometer og er en av Norges industrielt fem viktigste bergarter. Navnet kommer fra distriktet der det finnes store steinbrudd og granitten brytes til bygningsstein. De viktigste bruddområdene var tidligere Hyggen, Røyken, Svelvik og Nedre Eiker. Drammensgranitt har blitt mye brukt som kai-, dokk- og bygningsstein, men er også brukt som gatestein og gravstein.
Den er en magmatisk bergart. Smeltebergarter er dannet under jordoverflaten. Når de kommer lenger opp mot overflaten, blir det kaldere, og da eser de seg opp. Når de til slutt kommer opp til jordoverflaten, størkner de. Slik blir smeltebergarter til. Drammensgranitten ble dannet for omkring ca. 280 millioner år siden, tidlig i permtiden, på et tidspunkt da det var stor vulkansk virksomhet i overflaten av det som nå kalles Oslofeltet.
Drammensgranitten er rødlig på farge på grunn av dominerende, rødlige korn av kalifeltspat. Den er forholdsvis grovkornet, kvartsrik og består hovedsakelig av kalifeltspat (rød), plagioklas (hvit), kvarts (grå) og biotitt (sort glimmer). Bergarten har enkelte steder druserom som fører en del sjeldne mineraler.
Drammensgranitt er valgt til fylkesstein for Buskerud.