I denne artikkelen vil vi utforske emnet Edith Södergran i detalj, og gi en dybdeanalyse som strekker seg fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil fordype oss i de forskjellige aspektene rundt Edith Södergran, og tilby en omfattende visjon som lar leserne våre dypt forstå betydningen og implikasjonene på forskjellige områder. Gjennom forskning, data og vitnesbyrd søker vi å belyse Edith Södergran og dens innvirkning på samfunn, kultur, økonomi, politikk og andre relevante felt. Hvilke faktorer har bidratt til utviklingen av Edith Södergran over tid? Hva er hovedutfordringene du står overfor nå? Hva er de mulige fremtidige implikasjonene av Edith Södergran? Dette er noen av spørsmålene vi vil ta opp i denne artikkelen, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon om dette emnet. Bli med oss på denne omvisningen til Edith Södergran og oppdag alt det er å vite om dette fascinerende emnet!
Edith Södergran | |||
---|---|---|---|
Født | 4. april 1892 St. Petersburg | ||
Død | 24. juni 1923 (31 år) Raivola | ||
Beskjeftigelse | Forfatter | ||
Utdannet ved | Saint Peter's School | ||
Nasjonalitet | Finsk | ||
Gravlagt | Roshchino Edith Södergran's grave | ||
Morsmål | Svensk | ||
Språk | Svensk | ||
Periode | 1916 - 1923 | ||
Bevegelse | Modernismen | ||
Debut | Dikter (1916) | ||
Debuterte | 1916 | ||
Aktive år | 1916– | ||
Edith Irene Södergran (født 4. april 1892 i St. Petersburg, død 24. juni 1923 i Raivola) var en finlandssvensk lyriker. Hun betraktes som en av de fremste svenskspråklige modernististiske lyrikerne. Hun døde av tuberkulose kun 31 år gammel.
Edith Södergran ble født i St. Petersburg av finlandssvenske foreldre. Faren Matts Södergran (1846–1907) var sagbruksbestyrer og ingeniør; han døde i 1907 av tuberkulose. Hun gikk på den tyske skolen i St. Petersburg 1902–09, og bodde vekselvis i St. Petersburg og i Raivola.
Södergran debuterte med diktsamlingen Dikter i 1916 og er på mange måter den første modernisten i svenskspråklig diktning. Södergrans dikt er fulle av paradokser. Agneta Rahikainen oppsummerer dem som livsbejaende og fulle av dødslengsel, ekstatiske og lavmælte, selvforherligende og selvfornektende, ekkelt ironiske og banalt patetiske.