Eggleggningsrør

I dagens verden har Eggleggningsrør tatt en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten som et diskusjonstema, som hovedperson i en viktig begivenhet eller som en representativ figur i et spesifikt område, har Eggleggningsrør fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikken, har Eggleggningsrør vist seg å være et relevant tema som fortjener å bli analysert og diskutert. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Eggleggningsrørs verden og utforske dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet.

Vortebitere og sirisser her ofte et kraftig eggleggnigsrør. De to midre utvekstene kalles cerci.
Eggleggningsrøret eller Ovipositor hos snylteveps kan være svært langt.
Snyltevepsen Rhyssa persuasoria snylter på larver av trelevende insekter. Her borrer den eggleggningsrøret inn i en trestamme.

Eggleggningsrør (Ovipositor) er et organ eller vedheng, bakerst på bakkroppen, og finnes hos hunndyr av noen insekter. De fleste insekter plasserer sine egg utenpå en overflate, vanligvis på næringsplanten. Insekter med et eggleggningsrør kan plassere egget mer nøyaktig, inn i en plante, eller ned i jorden.

Det kan være langt som hos enkelte snyltevepser, eller kortere som hos sikader, gresshopper og kamelhalsfluer. Eggleggningsrøret kan være skremmende, men er helt ufarlig og har heller ikke noen gift. Det kan ikke brukes til å stikke mennesker med.

For å legge egg

Parasitter, slik som snyltevepsene kan kutte hull i overflaten på sitt vertsdyr og plassere egget inne i vertens kropp. Enkelte snyltevepser i slekten Megarhyssa, som parasitterer på trelevede larver, borrer med eggleggningsrøret inn gjennom barken og treet. Med stor pressisjon treffer den larven flere centimeter inne i treet, og legger ett egg inne i larvens kropp.

Sirisser stikker eggleggningsrøret ned i jorden og plasserer egget der.

Løvgresshopper, sikader og flere plantevepser kutter opp litt av planten og plasserer egget inne i planten, i en slags lomme. Her er det beskyttet mot rovdyr. Hos bladvepsene er eggleggningsrører kort og kan egentlig ikke kalles et rør. Det er mer som en fin kniv. Når den ikke er i bruk ligger den i en slire.

Trevepser har et kraftig eggleggningsrør som kan borre seg inn i bark og treverk. Hunner hos bartrevepser i slektene Sirex og Urocerus har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned, noe som gjør det lettere for larven å fordøye treverket.

Omdannet til en stikkebrodd

Hos sosiale insekter, med arbeidere, slik som hos bier og stikkevepser, er eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd med gift. Noen vepser, som veivepser og gravevepser har også en stikkebrodd med gift, den brukes til å lamme eller bedøve et byttedyr. Hos gravevepser blir det bedøvde dyret gravd ned sammen med ett egg, og blir mat for den nyklekte gravevepslarven.

Kilder

Eksterne lenker