Eidsvoll bygdetun
I dag er Eidsvoll bygdetun et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Eidsvoll bygdetun blitt et interessepunkt for et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på helse, økonomi eller miljø, har Eidsvoll bygdetun klart å fange oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Eidsvoll bygdetun, fra opprinnelsen til dens mulige implikasjoner i fremtiden.
| Eidsvoll bygdetun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Eidsvoll bygdetun 60°20′02″N 11°11′50″Ø | |||
Eidsvoll bygdetun er et museum på Hammerstad i Eidsvoll. Tunet består av 29 bygninger som viser et bygdesamfunn fra 1700- og 1800-tallet. Eidsvoll bygdetun ble etablert av Eidsvoll museumslag i 1950 og overdratt til Eidsvoll kommune i 1970. I dag er Eidsvoll bygdetun, sammen med Okkupasjonsmuseet, Feiring jernverk, Carsten Ankers lysthus, St. Pauls gruve og Bodinsmia en del av Eidsvoll museum, som igjen er en avdeling av Akershusmuseet.
Da museet ble opprettet var det med utgangspunkt i småbruket Klokkerenga. Gården står fortsatt på sin opprinnelige plass, men ble tilbakeført til slik en mener den kan ha vært inntredet rundt 1800. Noen av uthusene er nyere.
Klokkerenga familien finnes med mange medlemmer men den er døpt om til klokkerengen. Klokkerengen holder til like under bygdetunet.
Museet fikk etter hvert utvidet sitt areal med noe jord fra en naboeiendom, og flere gårder ble flyttet dit. Nå består friluftsmuseet av storgården Oppsal,Tømte gård, husmannsplass og seter i tillegg til Klokkerenga, kafebygning og Landhandleri. Bygdetunets venner er aktivt med i driften av museet.
På friluftsmuseets område ligger også Okkupasjonsmuseet, som åpnet i 1995. Det ble laget og drives delvis av Eidsvoll forsvarsforening.