Einar Molland
I dagens verden har Einar Molland blitt et emne av generell interesse som har fanget oppmerksomheten til flere publikummere. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn eller sin innvirkning på historien, har Einar Molland klart å generere et bredt spekter av meninger og perspektiver. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens effekter på den globale økonomien, har Einar Molland vært gjenstand for utallige debatter og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Einar Molland, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens implikasjon på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å tilby en helhetlig visjon som lar oss forstå betydningen og virkningen av Einar Molland i dagens verden.
| Einar Molland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mars 1908 Christiania (Norge) | ||
| Død | 5. nov. 1976 (68 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, kirkehistoriker, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1946–) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1960–) | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1961) Æresdoktor ved Uppsala universitet (1962) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo (1939–1976) | ||
Einar Molland (født 11. mars 1908 i Kristiania, død 5. november 1976 i Oslo) var en norsk teolog og kirkehistoriker.
Liv og virke
Bakgrunn
Einar Milland var sønn av kontorsjef Jacob Molland (1880–1940) og Laura Heyerdahl (1879–1967), og vokste opp et kristent hjem i Oslos velstående vestkant. Han var meget interessert i matematikk, men kjente tidlig teologien som et kall og tok examen artium på latinlinjen.
Han begynte så å studere teologi i 1926, og kom under innflytelse av den konservative Oluf Kolsrud (norsk kirkehistorie) og av Anton Fridrichsen (Det nye testamente). Høsten 1932, som nybakt teologisk kandidat, holdt han et foredrag i Studenterforbundet med tittelen Vi tror på dogmene. Dogmene er uttrykk for kirkens kollektive tenkning, og «å tro på dogmene er å høre Kristi tale i 1900 års historie».
Karriere
Han var etter cand.theol.-eksamen universitetsstipendiat fra 1933, og gikk over til kirkehistorie - tidligere hadde hans tyngdepunkt vært Det nye testamente. I de følgende år studerte han en tid i Berlin og Göttingen, senere i Strasbourg og London, og kom dermed til å beherske tysk, engelsk og fransk. Dette var til stor nytte innen hans økumeniske arbeid.
I 1938 disputerte Molland på avhandlingen The Conception of the Gospel in the Alexandrian Theology.
Han ble professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo i 1939. I 1940 giftet Molland seg med Vera Moe, og deres åpne hjem fikk betydning for mange studenter ikke minst under okkupasjonen. Da var han også medlem av universitetets hemmelige ledelse. I tillegg til sin aktive innsats i universitetets kamp nedla han senere et stort arbeid med å samle inn et omfangsrikt, men ennå ubearbeidet arkivmateriale om kirkekampen i okkupasjonsårene. I 1944 måtte familien flykte til Sverige, der Molland var prest for den norske flyktningmenigheten i Uppsala frem til frigjøringen.
Arbeidet for kirkens synlige enhet, den økumeniske bevegelse, lå Molland varmt på hjertet. Allerede fra 1934 var han aktivt med som deltaker i de anglo-skandinaviske teologkonferanser, som (fra 1929) ble holdt hvert annet år. 1940–59 var han styremedlem i Nordisk økumenisk institutt i Sigtuna, og i 1960-årene var han meget aktiv på topplanet i det mellomkirkelige, teologiske arbeid, dels i “Faith and Order” innen Kirkenes Verdensråd, dels som formann i Det lutherske verdensforbunds og Vatikanets felles studiekommisjon 1967–71.
Han var medlem av Kringkastingsrådet 1956–63.
Medlemskap og utmerkelser
Molland var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1960. Han mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1961 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden samme år. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1962.
Verker
- Das paulinische Euangelion (1934)
- Clement of Alexandria on the Origin of Greek Philosophy (1936)
- The Conception of the Gospel in the Alexandrian Theology (1938)
- Fra Hans Nielsen Hauge til Eivind Berggrav (1951)
- Konfesjonskunnskap (1953)
- Statskirke og Jesu Kristi kirke (1954)
- Opuscula patristica (1970)
- Kristenhetens kirker og trossamfunn (1976)
- Norges kirkehistorie i det 19. århundre (2 bd., 1979)
Referanser
- ^ a b c d e f g h Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. august 2017
- ^ www.uu.se, besøkt 30. august 2017
- ^ a b c Helge Fæhn. «Einar Molland». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. august 2017.
- ^ «Teologiska fakultetens hedersdoktorer / 1962» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 30. august 2017.
Eksterne lenker
- Kort biografi ved Det teologisk fakultet, UiO arkivert utgave
- Einar Molland fra Norsk biografisk leksikon