Elise Aubert
I denne artikkelen dedikert til Elise Aubert, vil vi fordype oss i en omfattende analyse som vil ta for seg ulike aspekter knyttet til dette emnet. Vi vil utforske dets innvirkning på dagens samfunn, dets relevans i historien, fremskrittene og utviklingen det har opplevd over tid, samt de ulike perspektivene som eksisterer rundt det. Gjennom denne reisen søker vi å gi en omfattende visjon som lar leserne våre fullt ut forstå betydningen og omfanget av Elise Aubert i ulike sammenhenger.
| Elise Aubert | |||
|---|---|---|---|
| Født | Elise Sofie Aars 8. feb. 1837  Lier | ||
| Død | 30. nov. 1909 (72 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dagbokskriver | ||
| Ektefelle | Ludvig Aubert (1864–) | ||
| Far | Nils Frederik Aars | ||
| Søsken | Sophus Christian Munk Aars | ||
| Barn | Bille Aubert Sofie Aubert Lindbæk | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Elise Sofie Aubert (pikenavn Aars, født 8. februar 1837 i Lier, død 30. november 1909 i Kristiania) var en norsk forfatter.
Familie
Elise Aubert var datter av sokneprest Nils Frederik Julius Aars (1807-1865) og hustru Sofie Elisabeth Stabel (1813–1886). Elise vokste opp på prestegårdene i Lier, Alta og Lom i Gudbrandsdalen. Det var her hun møtte sorenskriverassistenten Ludvig Maribo Benjamin Aubert (1838–1896). De ble gift 24. november 1864. Han ble senere både statsråd og professor i jus.
Liv og virke
Elise Aubert er spesielt kjent for sine kulturhistoriske bøker med fine iakttakelser av dagliglivet på de gamle prestegårder. Hun har også syslet mye med ulike typer memoarlitteratur, brevutgivelser og publisering av dagboksnotater. Hun kom til å engasjere seg sterkt for kvinners rett til høyere utdannelse, og kom i 1874, sammen med Hedvig Maribo, til å stille seg i spissen for opprettelsen av den første Læseforening for Kvinder i Kristiania.
I 1870-årene skrev hun artikler, føljetonger og små fortellinger under pseudonymene «Tante Dorthe» og «E-e». Det var først med romanen Dagny i 1882 at hun fremsto under fullt navn, samtidig som hun på tittelbladet til Dagny avslørte deler av hva hun tidligere hadde publisert: «Forf. til Hjemmefra, Kirsten, Et Juleminde».
Henrik Ibsen kom til Lom prestegård i 1862 på sin lange fottur. Ibsen gikk over Sognefjellet sammen med hennes forlovede Ludvig Aubert, en tur som ga Ibsen mange inntrykk til diktingen.
Bibliografi
- Hjemmefra. Fortællinger for de Unge, 1878
- Kirsten. En Fortælling, 1880
- Et Juleminde, 1881
- Dagny, 1882
- Theori og Praxis (skuespill)
- Bølgeslag, 1886
- Stedbarnet. Fortælling, 1889
- Forfængelighed. Fortælling, 1890
- Fra Hovedstaden i Syttiaarene, 1892
- Fjeldfolk. To Fortællinger, 1893
- Fra de gamle Prestegaarde, 1902
- Dage som svandt, 1903
- Glimt, 1904
- Tidens tegn, 1906
- Da Bedstemor var ung. Udvalgte Fortællinger, 2 bd., 1910 (inneholder Et Juleminde, Fjeldfolk, Fra Hovedstaden, Hjemmefra, Dagny)
- Fra Krinoline-Tiden. Elise Auberts Ungdomsbreve og Dagbøker, ved Sofie Aubert Lindbæk, 1921
Oversatt til nederlandsk
Referanser
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier. Skien: Oluf Rasmussens forl.
- ^ Duve, Arne (1971). Ibsen - bak kulissene. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205001855.
- ^ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 26. ISBN 8257900109.
- ^ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 26. ISBN 8257900109.
Litteratur
- S. A. Lindbæk: Innledning til Fra Krinoline-Tiden: Elise Auberts Ungdomsbreve og Dagbøker, 1921.
- Anders Krogvig: biografi i NBL1, bd. 1, 1923.
- Sonja Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1850–1914,1970, s. 53–55.
- E. Egeberg: «Elise Aubert – norsk forfatterinne (1839–1909)» i Å. Hjorth Lervik (red.): Ukjente kvinnelige forfattere, Tromsø 1978, s. 79–93.
- K. Berg: Dydens triumf! En analyse av Elise Auberts bøker Kirsten, Dagny, Bølgeslag, Stedbarnet og Forfængelighed. Hovedoppgave ved UiO, 1984.
Eksterne lenker
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Elise Aubert, bøker om Elise Aubert