Emilio Jacinto
I dagens verden er Emilio Jacinto et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten i den politiske, sosiale, vitenskapelige eller kulturelle sfæren, har Emilio Jacinto fanget oppmerksomheten til mennesker fra alle samfunnslag. Dens innvirkning har blitt følt betydelig i forskjellige aspekter av dagliglivet, og har skapt debatt, refleksjon og handling. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Emilio Jacinto, analysere dens implikasjoner, opprinnelse, utvikling og fremtidsperspektiver. Det er ingen tvil om at Emilio Jacinto har markert et vendepunkt i samfunnet vårt, og forståelse av omfanget er avgjørende for å forstå dagens kontekst og mulige trender å følge.
| Emilio Jacinto | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1875 Manila | ||
| Død | 16. apr. 1899 (23 år) Magdalena | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Utdannet ved | University of Santo Tomas Colegio de San Juan de Letran University of Santo Tomas Faculty of Civil Law | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Gravlagt | Manila North Cemetery | ||
Emilio Jacinto y Dizon (født 15. desember 1875 i Tondo i Manila på Filippinene, død 16. april 1899 i Magdalena i provinsen Laguna) var en filippinsk frihetskjemper og nær medarbeider av Filippinenes første president, general Andres Bonifacio. Han døde av sine sår etter et sammenstøt i Majayjay i Laguna under den filippinsk-amerikanske krig.
Liv og virke
Bakgrunn
Hans far, Mariano Jacinto, døde før Emilio var ferdig med sin skolegang, men moren Josefa Dizon, som var jordmor, tok på seg mer arbeid for å sørge for at han kom seg gjennom studiene. Senere ble han nødt til å bo sammen med sin onkel Don Jose Dizon, som fikk ham inn på kollegiet San Juan de Letran i Manila. Derfra gikk veien videre til Santo Tomas-universitetet der han studerte jus.
Frihetsengasjement
Man han avbrøt studiene da han mot sin nors og onkels ønske sluttet seg til Katipunan-brodrskapet da den filippinske revolusjon brøt ut i 1896. Han var da bare 19 år, men ble en av Katipunans dyktigste ledere. For Andres Bonifacio var han rådgiver, sekretær og regnskapsfører.
Han redigerte avisen Ang Kalayaan, som beskrev Katipunans mål og virksomhet for folket, og forfattet den såkalte Kartilya ng Katipunan som gav en innføring i Katipunans regler og forordninger. Dessuten hadde han ansvaret for fremstillingen av krutt.
Skribent, dikter
Jacinto var også dikter, med pennenavnet «Dimas-Ilaw». Hans fremste dikt var A La Patria, inspirert av Jose Rizals Mi Ultimo Adios. Av hans øvrige forfattgerskap kan nevnes:
- Ang Ningning at Liwanag (Gnist og lys),
- Ang Kalayaan (Frihet),
- Ang tawo'y magkakapantay (Alle mennesker er like),
- Ang Pag-ibig (kjærlighet),
- Ang Bayan at ang mga Gobiernong Pinuno (Folkene og regjeringene),
- Ang Maling Pagsasampalataya (Den falske tro) og
- Ang Gumawa (Arbeid).
Død
Under en av bataljene i Majayjay i provinsen Laguna ble Emilio Jacinto tilført dødelige sår. Han døde den 16. april 1899 i en alder av 24 år.
Litteratur
- Zaide, Gregorio F. (1984). Philippine History and Government. National Bookstore Printing Press.