Emneknagg
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Emneknagg fra forskjellige vinkler. Vi vil analysere dens innvirkning på dagens samfunn, så vel som dens historiske relevans. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene som finnes rundt Emneknagg, fra ekspertuttalelser til personlige erfaringer. Gjennom denne analysen vil vi søke å gi et helhetlig syn på Emneknagg og dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi utforske mulige løsninger eller tilnærminger for å møte utfordringene knyttet til Emneknagg. Vi håper at denne artikkelen vil være av interesse for de som ønsker å utdype sin kunnskap om Emneknagg og dens implikasjoner i dagens samfunn.
En emneknagg (engelsk: hashtag) er symbolet # («hash») etterfulgt av et ord eller en frase – uten mellomrom mellom symbolet # og påfølgende bokstaver eller tall. En emneknagg tilfører metadata og knytter meldinger sammen. Bruken forenkler søk i sosiale nettverk som Twitter, Facebook, Google+ og Instagram og representerer en ny måte å søke etter informasjon på . Bruk av emneknagger kalles folksonomi som er en form for sosial bokmerking der brukerne selv velger ord og formuleringer i stedet for taksonomier laget av eksperter. Hensikten er å kategorisere emner, ideer og oppfordre andre til å bli med i samtaler. Emneknagger er ofte ikke regulert, noe som gir brukerne frihet til å uttrykke akkurat det de ønsker.
Emneknagger tillater kun bruk av ett ord og lages ofte ved å utelate mellomrommet mellom ord. Bruk av store bokstaver midt i sammensetningen (CamelCase) er ofte brukt for å oppnå bedre lesbarhet.
Emneknagg på Twitter ble introdusert av Chris Messina 23. august 2007 , men Twitter avviste ideen i starten. Den første utbredte bruken av emneknagger på Twitter kom i oktober 2007 da lokale journalister brukte emneknaggen #SanDiegoFire for å tvitre om en rekke skogbranner i San Diego .
Symbolet # etterfulgt av et ord ble brukt i PDP-11 på 1970-tallet og i programmeringsspråket C i 1978. På IRC blir # brukt for å navngi grupper og emner.
Kritikk
Emneknagger anses å være et godt verktøy for fleksibel navigasjon mellom innhold når det blir brukt riktig. Bruk av to emneknagger med relevante ord eller setninger er ansett som beste praksis av Twitter . Bruk av flere emneknagger på et innlegg kan bidra til feilkategorisering av innhold .
Referanser
- ^ Emneknagg. Språkrådets termwiki
- ^ «How Do #Hashtags Affect My #SEO? | Red Crow Marketing». Red Crow Marketing (engelsk). 26. oktober 2015. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 23. november 2017.
- ^ «What Characters Can A Hashtag Include?». www.hashtags.org (engelsk). Besøkt 26. november 2018.
- ^ how do you feel about using # (pound) for groups. As in #barcamp . twitter.com (23. august 2007)
- ^ Hiscott, Rebecca. «The Beginner's Guide to the Hashtag». Mashable (engelsk). Besøkt 23. november 2017.
- ^ PDP-11 assembly language
- ^ B.W.Kernighan & d.Ritchie (1978). The C Programming Language. Prentice Hall. s. 86 og 207. ISBN 0-13-110163-3.
- ^ . tools.ietf.org (April 2000)
- ^ «How to use hashtags» (engelsk). Besøkt 30. november 2018.
- ^ «What is a (#) Hashtag?». www.hashtags.org (engelsk). Besøkt 30. november 2018.
Eksterne lenker
- Emneknagg. Språkrådet
- #InPraiseOfTheHashtag. nytimes.com (2. november 2012)