Englands regioner

I dagens verden er Englands regioner et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Englands regioner fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt følt i samfunn, kultur, politikk og teknologi, og har skapt omfattende debatt og diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Englands regioner og dens innflytelse på livene våre. Fra dens opprinnelse til den nåværende utviklingen, inkludert dens implikasjoner og konsekvenser, vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Englands regioner for å forstå dens betydning og rolle i den moderne verden.

Englands regioner
  1. Stor-London
  2. Sørøst-England
  3. Sørvest-England
  4. Vest-Midlands
  5. Nordvest-England
  6. Nordøst-England
  7. Yorkshire og Humber
  8. Øst-Midlands
  9. Øst-England

Region er i England det høyeste nivå for lokalmyndigheter. Landet er delt i ni regioner, hver med et regjeringskontor og noen fastsatte institusjoner. Stor-London er et særtilfelle, da byen har en borgermester og styres av en folkevalgt forsamling, men allikevel regnes som egen region. Regionene fungerer som valgkretser for valg til Europaparlamentet. Under Oliver Cromwells protektorat på 1650-tallet ble det opprettet 10 regioner i England og Wales av tilsvarende størrelser som dagens regioner.)

Folkevalgte regionsforsamlinger

Som en del av den samme prosessen som ledet til opprettelsen av egne nasjonalforsamlinger i Skottland, Wales og Nord-Irland ble det bestemt at det skulle holdes folkeavstemninger i regionene over hvorvidt de ønsket å opprette folkevalgte regionsforsamlinger. Slik avstemning ble avholdt i Nordøst-England 4. november 2004, med en klar majoritet mot opprettelsen av et slikt organ. Andre avstemninger ble utsatt for å vurdere muligheten for å ta imot alle stemmer via post.

Motstanden mot slike forsamlinger har først og fremst kommet fra Det konservative partiet, men også mange i Labour Party har vært svært skeptiske. Hovedargumentet mot ordningen er at i stedet for å flytte makt fra sentralregjering nedover vil det heller flytte makt oppover fra grevskapenes organer.

Referanser

  1. ^ Little, Patrick (2012): «Major-generals (act. 1655–1657)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/95468. (Betalingsmur

Eksterne lenker