Eriekanalen
I dagens artikkel skal vi snakke om Eriekanalen. Eriekanalen er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Dens innvirkning er ubestridelig, og dens relevans strekker seg til et bredt spekter av områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Eriekanalen, undersøke dens historiske betydning, dens relevans i dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom detaljerte og gjennomtenkte analyser håper vi å kaste lys over dette fascinerende emnet og fremme forståelse og dialog blant leserne våre. Så gjør deg klar til å fordype deg i den spennende verdenen til Eriekanalen!
| Eriekanalen | |||
|---|---|---|---|
 Lystbåt og liten ferge på Eriekanalen ved Baldwinsville | |||
| Delstat/fylke | New York (delstat) | ||
| Oppkalt etter | Eriesjøen | ||
| Høyde o.h. | 113 meter | ||
| Lengde | 584 km | ||
| Høydeforskjell | 183 m | ||
| Antall sluser | 83 | ||
| Byggeår | 1817 - 1825 | ||
| Annen informasjon | |||
| Ekstra | Eriekanalen hadde en viktig funksjon i USAs tidlige industrialisering, den reduserte transportkostnadene med 95 %. I dag benyttes kanalen stort sett for lystbåter. | ||
 Eriekanalen 43°01′20″N 78°52′51″V | |||
Eriekanalen (del av New York State Canal System) er en kanal i delstaten New York i Amerikas forente stater, som løper fra Hudsonelven til Eriesjøen, og forbinder De store sjøer med Atlanterhavet.
Kanalen er 584 km lang, og ble bygget i tidsrommet 1817–1825. Kanalen er en viktig ferdselsåre, og var en viktig bidragende faktor for den kommersielle og industrielle utvikling av delstaten New York.
De amerikanske kanaler ble for noen tiår frem til utviklingen av jernbanenettet helt vesentlige for landets utvikling. Helt siden den tid da de britiske koloniene ved østkysten ekspanderte innover i landet, ble transportproblemene en kilde til stor bekymring. Dette var ikke unikt for Amerika, for mange steder var muskelkraft hovedmåten å få transportert gods på. Utnyttelse av navigerbare elver var mange steder den åpenbare løsning, men i Nord-Amerika var veien vestover vanskeliggjort av fjellkjeden Appalachene som steg opp mange steder bare 640 km inn i landet, og lå som en 2400 km lang bom mot Vesten. Det var bar fem steder der man kunne frakte varer med muldyr og andre trekkdyr og vogner. Man kunne der seile opp elver så langt det gikk, omlaste til vogner eller trekkdyr, passere fjellene, og så omlaste til båter på elver i innlandet.
Planer om å utvikle kanalforbindelser mellom elvene forelå tisdli. Det første forslaget til en slik kanal rundt Appalachenes nordlige utløperer kom i 1699, men først i 1798 ble selskapet Niagara Canal Company etablert og forberedelsene igangsatt. Den første seksjonen stod klar i 1819, og hele kanalen ble åpnet den 26. oktober 1825.